Hjemme igjen i Norge

Da var jeg hjemme igjen i Norge, etter ett år i Australia.


Det var fantastisk å se lille Dixie igjen. Hun er seg selv enda, bare med litt flere grå hår. Godjenta blir 10 år i oktober! Har altså hatt henne i 9 og et halvt år, siden jeg fikk henne som 13-åring april 2004. Hun er fremdeles sprek og frisk. Det er bare de grå hårene som avslører alderen hennes. Pluss at hun er ganske sær og veldig rolig, men det har hun egentlig alltid vært.

 

Nå har jeg fått meg jobb på kafé og tar meg et år hjemme i Stavanger mens jeg finner ut hva jeg vil gjøre videre med studiene. Jeg har nå en bachelor i biologi, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre videre. Jeg må ta en master, men hva jeg skal spesialisere meg innenfor har jeg ingen anelse om.

Og jeg sitter i et dilemma. Et dilemma hvor jeg eegentlig vet hva som er lurest, men er det likevel så vanskelig.

Jeg har jo planlagt i mange år å få meg hund nr 2 til å satse mer med, prøve ut ulike hundesporter osv, dessuten er jo Dixie godt voksen nå. Denne drømmen om ny hund begynte å bli realistisl for et par år siden, og planen var jo å få meg valp med en gang jeg kom hjem fra Australia.

Men Australia gjorde virkelig inntrykk. Jeg elsker hele landet, men også har jeg blitt mer eventyrlysten - jeg fikk virkelig smaken på utlandet og reising.

Så jeg lurer på om jeg vil studere i utlandet igjen. Og det påvirker hundeplanene mine. Skal jeg kjøpe hund nå? Det kan være et hinder for utenlandsplaner - sannsynligvis setter det en stopp for å ta master i Australia. Det er så synd at Australia er så langt langt borte og med så strenge karanteneregler (for all del, de reglene er meget forståelige, men frustrerende).

Jeg føler det er lurt å vente. Men samtidig virker det så sinnsykt lenge å vente og. Jeg var jo så klar til å få hund. Men samtidig - det er nå jeg er ung og har disse mulighetene. Men... Jeg har så lyst på hund og et veldig interessant kull blir kanskje til... Jo mer jeg går tur og snakke med andre hundefolk, og leser om hund, jo mer får jeg lyst på selv.

Men vi får se hva det blir til. Foreløpig koser jeg meg med Dixie. Har et vagt mål om å i det minste melde oss på i LP klasse 1. Vi satser ikke noe høyere enn det, så om det går helt ræva så er det ingen krise. :) Hadde jo vært ganske artig å debutete i LP med en tiåring hehe. :)

Jeg tror jeg skal lage meg en ny blogg, for bare hundeting. Det blir for rotete å ha alt i en blogg som her. På hundebloggen håper jeg på å få mer innspill og kontakt med andre hundefolk.

 Noen bilder av lille vesla:

 

 


 




Hvorfor jeg elsker Australia del 2

DYRELIVET

 Store bokstaver siden dette er noe av det jeg elsker mest med Australia, og å komme hit som biologistudent er en drøm, dette er jo Paradis for dyrefanatikere som meg. Jeg ser dyr her som jeg tidligere kun har sett på tv og i dokumentarer og bøker, så og vi hver dag! Eksotiske dyr! Og i det fri! Jeg har sett veldig mange stilige dyr i dyreparkene her, men det kan ikke sammenlignes med den opplevelsen det er å se et dyr i det fri. Dette blir en lang liste. Alle bildene er tatt av meg dersom ikke noe annet står :)


Man ser noe kult så og si hver dag. Her er noen av mine wildlife-opplevelser Down Under (ikke i noen spesiell rekkefølge):

- Dro på whale watching i Byron Bay i august. Fra juni til november migrerer KNØLHVALER fra Antarktis til tropene for å føde og parre seg og tilbake igjen. På denne tiden er det helt dagligdags å se hval rett utfor kysten. Og det har jeg fått muligheten til. Jeg som ELSKER hvaler, så mye at jeg kan få tårer i øynene av å se dem på tv og drømmer om dem natt etter natt, om å se dem i levende live, helst under vann, mitt absolutte yndlingsdyr og jeg er helt fullstendig overbevist om at de er helt helt spesielle og skiller segsterkt fra andre dyr  i form av deres intelligens. De ER spesielle. Jeg er nesten sikker på at de er det nærmeste vi kommer oss selv i dyreriket, de har komplekse samfunn og kultur. Uansett!! Da jeg dro på whale watching i august fikk jeg ser rundt 6 digre hvaler! I ett tilfelle kom det to stykker svømmene direkte mot oss, de var så nære som 50 meter unna. måtte felle en liten gledeståre da :P En annen gang var når jeg egentlig ikke skulle på whale watching, men dykke. Vi var i båten på vei ut til dykkerstedet, og fikk en helt fantastisk oppvisning av knølhvaler som hoppet majestetisk ut av vannet (breaching på engelsk) og smelte finnene i overflaten. De var ganske langt unna, men likevel et uforglemmelig syn. En annen gang jeg så hval var fra land, vi var på felttur med klassen på Stradbroke Island ved et utkikkspunkt hvor vi så en mor med en unge svømmende forbi :)

- Det er også helt vanlig å se delfiner her. De to artene jeg har sett har vært bottlenosed dolphin (tumler) og Indo-pacific humpback dolphin. Førstnevnte har jeg sett fra båten i Byron Bay, de andre fra stranden på Fraser Island. Man kjenner dem igjen på finnen/ryggen, som navnet tilsier. Den ene gangen jeg så tumlere i Byron Bay var fra stranden, vi så en hel flokk like ved en haug med surfere! Elendig bilde, men jeg sto langt unna og hadde ikke zoomobjektiv da, så har croppet bildet. I det minste er det tatt av meg :D

 


- de utrolig interessante edderkoppene her! Noen er digre og spinner tilsvarende nett. Flere ganger har jeg gått eller nesten gått resten gjennom spindelvevene deres, ikke sååå gøy... En kveld hadde en edderkopp spunnet nettet sitt over hele innkjørselen vår! Hun jeg bodde med ringte meg utenfra og sa hun ikke kom seg inn i eiendommen! Nettet var digert, og nydelig! Heldigvis klarte hun å snike seg under uten å ødelegge det! Denne var det som var mesteren:


 

Så er det utrolig mange av denne arten som jeg tror heter Golden orbweb spider. Ene gangen var det en som hadde spunnet nettet sitt i busskuret, og jeg sto en stund og så på at den ruslet rundt på nettet sitt og ryddet vekk blader og en sigarettsneip som hadde satt seg fast. Var ganske komisk, den gikk målrettet bort til rotet og plukket det av og slapp det så det falt på bakken :) De er visst ikke farlige, men kan likevel ha et smertefullt bitt. Glad jeg ikke har sett noen av disse inne! Men de er et syn ute :)

Og så hoppeedderkoppene da, de er jo utrolig søte... Og bittesmå. Her er en som havnet på tegningen min:



- Å våkne til den nydelige sangen fra en Laughing kookaburra... Hehe. Den er ikke vakker. Men helt utrolig morsom :) Navnet sier vel sitt... De høres mer ut som hysteriske aper enn fugler. Søk dem opp på Youtube, de er så artige :) Slik ser de da ut:

 

- Vi dro på felttur til Fraser Island med den ene biologiklassen (Australia's terrestrial environment), og her så vi mange dyr. Blant annet verdens største maur (var ihvertfall det tutorene sa til oss, men de var uansett gigantiske! rundt 1,5-2 cm lang! Og sjekk de kjevene!

Noe annet vi så på Fraser Island var dingo!!Vi kjørte på stranden fra utflukten til campingplassen, og vi så en dingo som hadde rappet en fisk fra en fisker. De er visst veldig nærgående og kan være farlige, rundt på hele øya er det skilt som advarer mot dem og sier at man skal passe på barna og være "dingo safe". Elendig bilde, er kraftig croppet men:

Et annet dyr vi så på Fraser var White-bellied sea eagle! Jeg fikk ikke tatt noe bilde av den, men jeg så en på et fugleshow i en liten dyrepark her som heter Lone Pine Koala Sanctuary. Majestetiske fugler! Jeg visste ikke at det fantes hvite ørner :) Den var hvit med grå vinger, aldeles nydelig! Jeg var helt fascinert. Grunnen til at denne var i parken var fordi den i sin tid hadde falt ut av redet sitt og blitt funnet av mennesker som ville redde den. Det de ikke visste den gang var at fugler "imprints" (husker ikke norske ordet) på dem de blir oppdratt av, og har dermed aldri lært å klare seg skikkelig som fugl og har av den grunn ikke kunnet bli sluppet fri, så den var rimelig tam. Her er den:

 

 - Ellers så er det så utrolig mange nydelige fugler her. For eksempel Torresian Crow, som det kryr av på Campus, kullsorte med nydelige blåhvite øyne:



Rainbow lorikeet! Dette bildet er tatt på Lone Pine, så de er vel sånn halvville; de var ikke i bur, men blir matet til faste tider hver dag, så de bor nok i parken. Men det er fullt av helt ville sånne her på campus om ettermiddagene og jeg har sett dem i noen nabolag, flokker av dem :) De er så pene! I bakgrunnen er en green lorikeet, som også er å finne der rainbow lorikeetene er. Nydelige fugler!



Andre fugler jeg ikke har noen gode bilder av enne som jeg har sett er Little corella (mange av de på campus!!), sulfur-crested kokatoo, noisy miner, pelikan og flere som jeg ikke vet hva heter. :)

 - En av de største undervannsopplevelsene mine her har vært møtet mitt med Grey nurse sharks (på norsk sandtigerhai). For noen utrolig flotte skapninger! Utrolig stilige, litt nifse og ekle men samtidig vakre! Dette var mitt første dykk i Australia. Jeg var nervøs siden det var så lenge siden jeg hadde dykket sist. Vi gikk ned langs et tau, og sekunder etter at jeg hadde nådd bunnen ser jeg en gigantisk hai komme RETT imot meg!! Den svømte rolig og elegant forbi meg på 1 meters avstand. Dette er DIGRE haier, rundt 2-3 meter lange og med en kjeft full av skarpe tenner på tørk. Men den stilige tingen med disse haiene er at de SER utrolig farlige ut, men er veldig fredelige og tydeligvis vandt med dykkere :) Jeg var ikke redd, det var et fantastisk øyeblikk. Vi svømte litt videre, og støtte på 5-6 til som hang stille i vannsøylen mens de bare svømte rolig mot strømmen. Jeg var bokstavelig talt en halv meter unna halen dems. Jeg svømte litt nærmere den ene, litt framover for å få et glimt av ansiktet. Det er en av de mest spesielle øyeblikkene i mitt liv... Ansiktene dems er... Hva kan man si, kanskje fryktinngytende, og litt ekle. Det gikk frysninger nedover ryggen på meg, selvom jeg samtidig ikke var direkte redd. Det var noe med øynene og de tennene. En veldig veldig spesiell opplevelse. Det var liksom creepy, slik at jeg fikk en ekkel følelse, selvom jeg ikke egentlig var redd. Jeg håper virkelig jeg får sett disse flotte dyrene igjen! Min dykkerbuddy klarte å få et bilde av meg sammen med haien, du ser den i bakgrunnen der:



 

Andre haiarter jeg har sett her:

Wobbegong shark, godt kamuflerte haier som ligger på bunnen av sjøen og ikke gjør spesielt mye, tatt på samme dykket som på bildet ovenfor av dykkerbuddyen min, det er den saken som ligger foran meg ;)

- Black-tip reef shark: Søte små haier, rundt litt over 1 meter lande, med sorte tipper på finnene :) Disse så vi mange av på revet rundt Heron Island! Vi så også flere skater, deriblandt den som Steve Irwin ble drept av! Det var to arter, som lignet, husker ikke hvilken som drepte Irwin, men de ser veldig like ut utenom at halen er forskjellig, de heter Whip tail sting ray og cow-tail stingray. De KRYDDE av disse om ettermiddagen rett utenfor den ene stranden på øya! Disse to artene, og en annen rar en som heter Shovelnosed ray. Søk opp :) Har ikke bilder av dem. Utrolig stilige :) På felturen vår dit skulle vi planlegge og utføre et eksperiment, jeg og min gruppe valgte å telle haier og skater på to ulike steder. På den lille stranden var vi ved et tilfelle omringet av et 20talls skater av disse tre artene på rundt 2 meters dyp :)

- En annen nydelig hai jeg er litt trist for at jeg ikke har bilde av, Leopard Shark! Disse er kjempesøte, runde fjes med harmløse munner og søte runde finner! Og mønsteret er virkelig likt som hos en leopard!! Disse så jeg på et annet dykk i Byron Bay, det var mange av dem! Og de ligger også mesteparten av tiden rolig på bunnen. Det var så koselig å svømme forsiktig bort til den og legge meg ned på sandbunnen ansikt mot ansikt, en halv meter unna :) litt senere på dykket var det en som svømte rett over meg, sååå majestetisk og vakker! Så rolig og elegant... På samme stedet på et annet dykk svømte det en hel flokk med bullrays forbi :)

- Da jeg dykket utenfor Stradbroke Island var jeg veldig nær en av de farligste haiartene som finnes. De mest aggressive haiene som finnes er hvithai, tigerhai, Oceanic white-tip og Bullshark (oksehai). Vi så en oksehai. Det som er litt synd er at da jeg så den, var jeg ikke klar over hva slags hai det var jeg så i levende live. Den var et stykke unna, kanskje 15-20 meter (sikten var helt fantastisk her!!), så jeg trodde først det var en harmløs kjedelig liten black-tip, så jeg var ikke så veldig imponert. Saken var noe annet da jeg kom opp av vannet. Hun ene jeg dykket fikk et bilde av den, og alle ble enige oma t det var en oksehai. Hadde jeg visst det da jeg så den tror jeg hjertet hadde slått litt fortere, hadde nok fått et kraftig adrenalinkick da :) Hun jeg dykket med, Pippa Garrard, sitt bilde av haien:


- Ellers er det koselig med små gekkoer i huset, som jeg har sett flere av, bittesmå minigekkoer! Denne var vek rundt 3-4 cm lang :) En annen gang satt jeg på biblioteket på skolen, og var vitne til at en litt større gekko fanget en møll på vindusruten :)



Så er det mange opplevelser jeg desverre ikke har noen bilder av:

- Det kryr av flygende hunder her! (flying foxes/fruitbats) Store flaggermus! De er veldig aktive rundt skumring :) Her om dagen så jeg og Elida helt utrolig mange, sikkert rundt 100 stk til sammen, som kom flyvende over elven til et tre i parken på andre siden. Elida fikk noen videoklipp, prøver å overtale henne til å legge dem ut på Youtube. Men disse er utrolig fine! Og så store :) Avogril flyr de rett over hodet på deg dersom du går under et tre hvor de befinner seg!

- Da vi var på feltkurs på Stradbroke Island ruslet vi rundt i fjæra, og plutselig ser vi en enorm hær med soldier crabs! Da snakker vi flere hundre, og man skjønner med en gang hvor de har navnet sitt fra! På avstand ser det ut som en hel stor flekk av bakken beveger seg bortover :P De var utrolig søte! De løper av gårde og kommer man for nærme graver de seg ned i sanden. Men hele hæren var virkelig et syn :)

- Så har jeg vært veldig nær noen farlige dyr. Som nevt, oksehai og Stingray, men også Lion Fish (dragefisk på norsk, veldig giftige, men nydelige fisker) for eksempel. Eller når jeg var på felttur med palenotologiklassen, vi skulle til fossilutgravningen og i gresset støtte vi på en Brown Snake. En av de giftigste slangene i verden! Vi gikk i en stor bue rundt den. Sykt å tenke på å ha sett den sikre død bare noen meter unna meg! Cone snail har jeg også vært altfor nærme, en veldig giftig sjøsnegl med veldig pene skjell. Jeg og Sam sto rett mellom en slik en og en Stingray, en meter mellom oss og de to dyrene på hver side. Det gikk bra da:) Hadde vært skummelt om vi tråkket på en av dem!!

 - På alle dykkene jeg har vært på har jeg sett skilpadder! De er så søte! Har sett to arter, Green turtle og Loggerhead turtle. De er så rolige og fine! Har også snorklet og dykker ned til dem og svømt side om side med en så lenge jeg greide å holde pusten. Et vakkert øyeblikk!! Loggerheadene er DIGRE. Så en på mitt første dykk her, en gigant som svømte rett forbi oss.

- Så har jeg selvsagt sett Australias ikoner! Kenguru og koala! Ville kenguruer så jeg på campingtur i Girraween National Park. Der krydde det av grey kangaroo. Og de var tydeligvis vandt til mennesker! På det nærmeste var jeg en meter unna en liten gruppe som fredelig knasket gress. Tilogmed en liten baby var jeg helt nær :)

Koala i det fri har jeg sett to ganger, og jeg ser på meg selv om heldig som har opplevd det, alle sier de ikke er så vanlige å se i det fri. Den første gangen var i et tre vi stoppet ved på vei fra Stradbroke Island. Den satt og sov i toppen og enset oss ikke ;) Den andre gangen var jeg på ridetur i bushen, og vi så en som sov i et tre :) Hehe det er mest det de gjør.. Her er et bilde fra Lone Pine Koala Sanctuary:

 

Og kenguru:

:)

 

 Noen som skjønner hvorfor jeg elsker Australia?? Det er så uendelig mer jeg også vil se. Neste gang jeg kommer tilbake hit vil jeg se: Minke whales ved Great Barrier Reef, Hvalhai ved Nigaloo Reef i Western Australia, Hvithai i sjøen utfor Sør Australia og Manta rays langs vestkysten. Jeg skulle egentlig dra og dykke for å se Mantarays, men idiotisk nok gikk ejg hele tiden rundt og tenkte "det er enda god tid igjen til å få gjort det" helt til det plutselig ikke var mer tid igjen :( De finnes langs vestkysten mellom November og april. En skam at jeg aldri fikk sett de, sånn som jeg har lengtet etter å se dem!! Menmen. Neste gang!!

 

 

 

-

 

 

Om avl og blandingshunder

Dette innlegget MÅ jeg bare skrive siden jeg nettopp leste en diskusjonstråd om å parre to uregistrerte hunder av samme rase. Det var skrevet så utrolig mye provoserende kommentarer der, så utrolig masse uvitende og ignorante mennesker (selvom det meste skyldes uvitenhet), og masse masse myter.

Jeg skriver ikke dette til alle de flinke hundefolkene jeg kjenner gjennom hundemiljøet, men til den gjengse gjennomsnittlige hundeeieren eller generelt folk som ikke er så gærne etter hund som meg og en del andre, som er mer utsatt for å sluke mytene som er ute og går, om jeg måtte ha noen slike på min venneliste på FB. Jeg har ikke noen kildehenvisninger til dette, da jeg har lært det meste av dette ved å være aktiv på hundeforum og lese bøker og snakke med andre som er like gærne etter bikkjer som meg. Men jeg er ganske sikker på at man kan få samme informasjon dersom man kontakter NKK eller en seriøs oppdretter. Men tenker det er greit å dele det blandt mine venner likevel, da ikke alle ferske hundeeiere oppsøker slik informasjon.

 

Det er så utrolig mange myter som er ute og går, som er alment akseptert utenfor det miljøet med "spesielt interesserte" (hva skal jeg kalle dem?), at det er til å få fnatt av. Og holdninger som har et fint grunnlag, men som bunner i uvitenhet.

Den aller største myten må jo være at blandinghunder har bedre helse og bedre gemytt. Dette hører man overalt! Men det stemmer SLETT ikke. Og dette sier ikke jeg fordi jeg er snobbete og ser ned på blandingshunder - jeg har verdens skjønneste lille blandingshund. Hun har aldri vært syk, men dette er IKKE fordi hun er blandingshund, men rett og slett fordi vi har vært heldige, blandingshund er et sjansespill. Hun har generelt ikke et godt gemytt - hun er usikker på andre hunder og har separasjonsangst.

Hvorfor sier folk at blandingshunder er friskere? Mange peker på alle de rasene som er ødelagt av raseavl og utstilling. JA det er et faktum at mange raser har gått en tragisk skjebne i møte og har utviklet ekstreme trekk som umulig kan være bra. Men dette betyr ikke automatisk at en blandingshund er perfekt i forhold. Og det betyr heller ikek at ALLE raser er ødelagte. Man må som hundekjøper lære seg å skille mellom seriøse og useriøse oppdrettere. Mer om dette lenger ned.

Selvom det er mange ekstreme og syke rasehunder, hva får folk til å tro at blandingshunder automatisk er friskere? Hvis man blander for eksempel en schäferhund, en rase som er utsatt for HD (hofteleddsdysplasi), og golden retriever, som også er utsatt for HD sammen, at den resulterende blandingen er friskere enn sine foreldre? Nei. Valpene etter disse to er like utsatt for HD som sine foreldre. Samme hvis man parrer to nervøse hunder av ulik rase sammen, kan valpene få dårlig gemytt da nervøsitet kan være arvelig. At mor og far er av ulike raser har ingenting å si.

Dette er egentlig fryktelig logisk, jeg skjønner ikke at folk automatisk sluker ideen om at blandinger automatisk er friskere av den simple grunn at de er blandinger. Er foreldrene syke har det ingenting å si om de er av samme eller forskjellige raser. Både dårlig gemytt og sykdommer er like overførbare til en blanding som renrasede valper.

Den eneste grunnen til at man kan si blandingshunder har en helsemessig fordel, er fordi det er utavl, altså mindre innavl, mindre sjanse for å doble dårlige egenskaper/sykdommer som to hunder av samme rase kan ha. Men innavl er noe seriøse oppdrettere tar hensyn til, og det er EN av grunnene til at registrering av avlshunder og stamtavler er viktige. Seriøse oppdrettere må granske stamtavler for  å se at innavlsgraden blir minst mulig.

Mange hundeeiere med hund uten stamtavle sier de vil parre sin hund med en annen uregistrert hund, og kommer med argumenter som ikke holder mål, som feks at "ikke alle er interessert i utstilling", og "alle hunder er verd like mye selvom de ikke har papirer". Det er såklart sant, men det endrer ikke saken. En annen myte som må av banen: At alle rasehundoppdrettere avler for å tjene penger. Igjen, vi må skille mellom serise og useriøse oppdrettere. Det finnes mange tullinger som avler rasehunder og setter skyhøye priser uten å ta hensyn til helse og gemytt. Disse må vi unngå, og det er mulig, man trenger ikke unngå rasehunder i seg selv, som om det hadde hjulpet.

En seriøs oppdretter tjenere generelt veldig lite på sitt oppdrett. Hvorfor? På grunn av alle de utgiftene som innebærer å drive et seriøst oppdrett av rasen sin. Motivasjonen til ordentlig gode oppdrettere er et engasjement for rasen sin, og viljen til å bidra i avlsarbeidet med å avle frem sunne, rasetypiske hunder med godt gemytt. Eksempler på utgifter i et seriøst oppdrett:

- Flere utstillinger for å få bedømt hunden sin gemytt for å se om den er anatomisk korrekt bygget for sin rase (det er snusk i utstillingsverden, men dette er problemer som må tas tak i der, og det gjøres ved å ikke støtte raser som har et utseende som ikke er sunt, slik at en endring i rasestandarden til slike raser endres og oppdrettere blir motivert til å endre rasene i en positiv retning via avlsarbeid), dette innebærer reising rundtomkring til ulike steder i landet

- betaling til hannhundeier for parringen, og mange reiser langt for å få den riktige hannhunden til sin tispe

- Helsetesting av hundene som brukes i avl for de sykdommene som er vanlige på rasen, slik at det er minst mulig sannsynlighet for at kommende valper vil utvikle slike sykdommer

- veterinærutgifter i forbindelse med drektighet og dersom noe går galt

- registrering  og vaksiner/ormkur av alle valpene

- I raser som er sjeldne (få individer) må nye avlshunder importeres fra utlandet for å utvide genpoolen (for å unngå innavl), og oppdrettere som gjør dette bruker da mye penger på det

- De fleste sender også med en valpepakke ti hver valpekjøper, typisk med småting som mat for den første tiden, bit av teppe fra valpekassen og noen sender også med en bok de anbefaler kjøperne.

- Og ikke minst ikke-pengerelaterte ting som oppdrettere gjør, som å engasjere seg videre i valpens liv ved å være tilgjengelig får hjelp og råd, kanskje pass, og mange er villige til å ta hunden tilbake senere.

Det er nesten et hån mot seriøse oppdrettere å bare tenke "ååh min hund er søt og snill, du har en søt og snill hannhund, la oss parre dem og lage søte valper." Når oppdretter legger så mye engasjement og arbeid i sin avl. Det er ikke bare bare og slenge sammen to hunder og lage valper. Det bør være en god grunn til at man velger å parre to hunder, ikke bare fordi valper er gøy og de to hundene er snille. Selvom en hund er snill og frisk, betyr ikke det at sykdommer ikke kan ligge og lure som kanskje viser seg senere i hundens liv. Derfor røntger oppdrettere hundene sine for å være mest mulig sikker på å ikke videreføre slike arvelige sykdommer. For ingen vil at sin hund skal dø eller måtte avlives i tidlig alder, eller leve et redusert liv på grunn av en arvelig sykdom.

Så hvorfor er det veldig lite fornuftig å parre to hunder uten stamtavle, selvom de er renraset? "Ikke alle bryr seg jo om utstilling" "alle hunder er verd like mye selvom de ikke har papirer." JA, men det betyr ikke at de er gode avlshunder. Fordeler med registrering av hunder er at man da kan sjekke i registeret hvilke sykdommer denne hunden har eller er bærer av, sjekke at de ikke er i slekt, og også sjekke hva den har oppnådd i bruksrelaterte aktivteter. Med to hunder uten stamtavle vet man ingenting om bakgrunnen dems, man kan ikke sjekke linjene for sykdommer, og om man ikke kan registrere valpene er det ingen poeng i å avle da hundene ikke kan brukes i videre avl. Det er ikek noe argument at man vil selge hundene til hundekjøpere som ikke er interessert i utstilling. De trenger ikke være interessert i utstilling for å kjøpe en registrert valp. Derimot kan de være så sikker som det går an å bli (man kan aldri være 100% sikker såklart) på at hunden en kjøper ikke blir syk og må avlives tidlig, og om de skulle få en interesse for utstilling og konkurranser på høyere (feks agility, bruks, lydighet, spor) nivå senere, kan har de muligheten til det.

Til argumentet "Se på alle rasene som har blitt ødelagt av rasehundavl":

I rasehundavl finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Det er de useriøse som avler og avler på ekstreme trekk eller kun utseende for utstillingspremier på kostnad av helse og mentalitet. Disse må vi som hundekjøpere passe oss for og ikke kjøpe valp fra, vi må ikke støtte slike oppdrettere. Men selvom disse eksiserer, betyr det fremdeles ikke at alle andre oppdrettere er slik og at blandingshund er veien og gå. Det finnes faktisk seriøse oppdrettere også, og jeg har nevnt ovenfor hva mange seriøse oppdrettere gjør i sin avl. Selvsagt vil det alltid være useriøse rasehundoppdrettere som bare er ute etter premier og penger, men vi som valpekjøpere kan unngå å støtte disse ved å gjøre litt research. Vi må velge seriøse oppdrettere som brenner for rasen sin og vil det beste for sine hunder og deres avkom.

En annen myte jeg jeg synes er litt spesiell angående blandingshunder er dette med at de ofte blir beskrevet på en måte som gjør at det høres ut som man snakker om en rase. "de har bedre gemytt", "bedre helse", "er bedre" osv. Blandingshunder kan ikke defineres  på noen annen måte enn at de er et resultat av de rasene de er blandet av! Man kan ikke si at blandingshunder har bedre gemytt! Det kommer jo HELT an på hva det er blanding av! En hund vil arve ca 50 % av genene til mor og far, men det er helt tilfeldig hvilke gener som blir arvet. Den KAN få det beste av mor og far, men den kan like gjerne arve det verste fra mor og far. Som regel blir det en jevn mix av begge, men man kan aldri garantere eller vite noe om hvordan en blandingshund vil bli, samme hva slags blanding. En annen grunn til at ideen med designer dogs er så teite. Man ser ofte annonser som feks

" valpene får den røytefrie pelsen til puddelen, men det gode gemyttet til labradoren."

Dette er ren sprøyt. Man kan like gjerne gå en labradors pels og puddelens gemytt. Man VET aldri. Det er en ting som er galt med tankeløs blandingshundavl. Man KAN bare ikke si noe om hvordan valpene vil bli, annet enn at de vil arve et tilfeldig sett av gener fra mor og far. Med mindre man faktisk har et mål med avlsarbeidet og avler over flere generasjoner slik at man etterhvert får en relativt homogen blanding, slik det er gjort med for eksempel Alaska Husky. Alaska Husky er en blandingshund, men den er ikek skapt av folk som tenkte "la oss parre disse to søte hundene sammen." Den er en blanding av, om jeg husker rett, polarhunder, fuglehunder og greyhound, for å få en utholdende trekkhund. Det begynte ikke med at "la oss parre greyhounden med huskyen, så får vi en hund som er sterk som huskyen, med greyhoundens fart." Avl er mer komplisert enn som så, som er grunnen til at utvikling av en rase tar mange generasjoner, gjerne mange år før man har noe man kan kalle en rase. Og til alle som har hørt ting som:

"labradoodle/Szhnoodle/ cockapoo/maltipoo/boxweiler/rottmann osv. blir snart godkjent som egen rase." Da har du enten hørt løgn, eller personen har ikke en anelse om hva han eller hun driver med. I skapelsen av en ny rase står man ikke stuck med F1krysninger (1.generasjon, blanding av to ulike raser), men arbeidet utvikler seg i en retning og har en funksjon med mer mening enn "denne er søt og røytefri." Styr unna slike "oppdrettere"! Dere kan sikkert også legge merke til at disse selgerne tar en pris som er like stor, om ikke større, enn det rasehundeiere tar for sine valper, til tross for at de aller færreste har gjort halvparten av det arbeidet og utgiftene ordentlige oppdrettere legger i sin avl.

 Nå det er sagt, vil mange komme med argumenter som antyder at rasehunder er snobberi og tro jeg er imot blandingshunder.
Men det er også feil. Som sagt, jeg elsker min lille verdens skjønneste lille cocker spaniel mix. Men hun er også et eksempel på at blandinger ikke automatisk har perfekt gemytt, og at vi har vært heldige med at hun har vært frisk hele sitt snart 10-årige liv. Ikke alle er like heldige.

Men jeg sier ikke at folk skal styre unna blandinger dersom det er det de vil ha. Blandingshunder har tross alt en helt spesiell sjarm som ingen renraset hund kan måle seg med, og jeg skal jo innrømme det er gøy å ha en hund som er veldig unik. Det finnes ikke mange som Dixie. Jeg skal garantert ha blandingshund igjen en dag.

Det eneste jeg mener er at man ikke velger blanding på grunn av myter som at de er friskere eller har bedre gemytt, for det er feil. Og at man alltid må ta hensyn til hva hunden er blanding av, fordi det er egenskaper fra de rasene hunden vil arve. Og av de rasene er det et totalt sjansespill hva hunden arver. Det må man være klar over. Som regel går det greit, men det er et sjansespill da man ikke vet noenting om den voksne hunden. Og det må man være villig til å håndtere når man skaffer seg en blandingsvalp. Den KAn bli helt super og arve de beste egenskapene, og den kan bli helt propell med en uheldig miks av uønskede egenskaper (feks vokt som en vakthund og hissigheten til en terrier). Men om en er klar over dette og villig til å håndtere eventuelle problemer, er det bare flott om man vil ha blandingshund, det vil alltid være uhell her og der, og de trenger også hjem.

 

Men som sagt, jeg vil nok alltid ha en svakhet for blandinger, selvom jeg vil ha rasehund som neste hund. Her er et bilde av nydeligheten min, Dixie <3



 En blogger som har omtalt det samme temaet, og har med en del viktige punkter som ikke jeg har tatt for meg:


http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/myten-om-blandingshunder.html

Hvorfor jeg ELSKER Australia. Del 1

"Følg med på bloggen min, jeg skal blogge hver uke!" Dette sa jeg så fornøyd til venner og slektninger da jeg reiste fra Norge den 26.juli 2012. Vel, sløv som jeg er, ble ikke dette løftet akkurat fulgt opp... Forrige bloggpost var i... August? Like etter at første semester startet! Uff jeg skammer meg over meg selv nesten. Jeg burde jo ha skrevet, det er jo kjekt for meg selv å se tilbake på og. Jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive en oppsummeringsblogg om forrige semester, men jeg tror jeg starter med et innlegg om hvorfor Australia er verdens beste land, så får oppsummeringsbloggen komme senere. Bloggemotivasjonen min holder seg ikke lenge av gangen, så jeg må skrive dette nå som jeg er i bloggmodus. Dette måtte deles opp siden jeg har så mye å fortelle. Her er del 1.

Tja, hvor skal jeg begynne??? Stikkord: Klimaet, kulturen, menneskene, skjønnheten, kunsten, alt man kan gjøre, og ikke minst DYRELIVET.

Klimaet

Jeg har aldri vært den typen som lengter etter sol og varme for å ligge på en strand og bake meg for å bli brun. Brunfarge bryr jeg meg slett ikke om, og det er ikke derfor jeg ville til et varmt land. Jeg synes personlig at lys hud er det peneste, men uansett! Jeg elsker å gå i kjoler. Jeg er veldig dårlig på å sette sammen antrekk som både ser pene ut OG er varme, så hjeme i Norge fryser jeg veldig mye, siden jeg ofte heller prioriterer p kle meg fint framfor varmt... Jeg har aldri fått teken på denne her lag-på-lagklesveien. Jeg liker det, men jeg har bare en manglende evne til å sette sammen sammensatte antrekk som ser bra ut. Noen hjelp meg? Anyway; derfor elsker jeg Australia - her er det sommer(etter norsk standard) hele tiden!! Jeg kan gå i lette deilige sommerkjoler hver dag, og jeg som ikke synes skjerf er pent(jeg har en slags sær ting som gjør at jeg ikke synes det er fint med tildekket hals, jeg synes feks høyhalsede gensere er stygt som regel) trenger ikke bruke det! Aldri! Selvom Aussiene bruker det her om vinteren da, *fnis*, i 20 grader :P Men ja, jeg kan gå i skjørt og kjoler og pene topper hver dag uten å fryse! Om kveldene blir det litt kjøligere og da er det bare å ta på seg en kjempetynn cardigan.




Det skal dog sies at jeg savner min fine vinterkåpe og pene støvletter og hansker. Jeg savner og litt sesonger, jeg ser at folk poster statuser om de små vårtegnene, ting jeg vanligvis hjemme blir helt i ekstase for hvert år, hver eneste vår. Den helt spesielle vårfølelsen er noe av det som er fint med steder i temperert klima som har ekte sesonger. MEN jeg må si det er ufattelig deilig å slippe snø, slaps og iskaldt regn!! Her i Australia blir avstandene så kortere liksom, når det er fint vær hele tiden, å gå et lite stykke er bare deilig... De avstandene jeg her betegner som gangavstander hadde jeg ikke kaldt det samme hjemme i Norge. Ikke fordi jeg er lat (selvom jeg er det), men fordi jeg ikke kan fordra vind og regn, spesielt ikke når det er så kaldt regn som det blir i Norge. Når det regner her er det bare en bagatell, det er like varmt likevel og som regel går regnbygene fort over. Selvom vi har hatt noen kraftige stormer og oversvømmelser her. Men så er det noe med stormene her som likevel ikke gjør det fælt; spektakulært lyn og torden for eksempel... Jeg kan la meg bli underholdt av det lenge!! Ingenting er som å se et mektig lynnedslag med påfølgende torden... Herlig!!

Dette bildet tok jeg rett før jeg og min amerikanske venninne Sam ble "overrasket" med sinnsyk regnstorm... Et eller annet rart skjedde med bildet, men jeg syns det var et blinkskudd jeg med iphonen ;) Vi gikk der på broen og var så fascingert av lynet at vi kom ikke på at stormen kom til å sette inn for full styrke straks... Vi ble gjennomvåte! Stormen varte i ca 15 minutter. Filmet noen klipp og, skal legge det ut senere om jeg får lastet dem opp på Youtube.

Var faktisk en intens haggelstorm en dag, haggel på størrelse med erter:





Kulturen

Kultur og mennesker går jo egentlig på det samme. Noe av det første jeg la merke til da jeg kom til Australia var hvor velkommen jeg følte meg. Her har vi nordmenn noe å lære!!! Alle her er så UTROLIG hyggelige! Her er det ikke uvanlig at en fremmed person slår av en prat, om det så er noen som sitter i kassen på butikken, eller noen som sitter ved siden av deg på bussen eller busstoppet, eller andre steder. Vi nordmenn vokser opp i et samfunn hvor dette ikke er normalt, det virker som om det ikke er sosialt akseptert. Jeg merker jo på meg selv hvordan jeg oppfører meg og reagerer på fremmede. Jeg har alltid vært litt sjenert, men jeg tror ikke jeg er alene om som nordmann å synes at det er småubehagelig når fremmede snakker til en uten grunn. Spesielt i starten da jeg kom hit skjønte jeg ikke helt hva som foregikk haha. Kan hende jeg blpser dette opp litt og at jeg er litt sosialt tilbakestående, men jeg har ikke inntrykk av at folk er like hyggelige i Norge. Her virker det som om folk er oppriktig interessert i deg, jeg satt på bussen en dag og kvinnen ved siden av meg startet en helt tilfeldig samtale, spurte hvor jeg kom fra, hva jeg studerte osv. Utrolig hyggelig! I Norge har, hvertfall hadde jeg før, en naturlig mistenksomhet mot andre mennesker. Begynte en fremmed person en tilfeldig samtale kunne jeg lett få tanker som "hva er det du vil?" "er du litt mentalt tilbakestående?"  Er det bare meg eller har andre en slik litt automatisk holdning?
En annen ting er, I Norge, spesielt unge mennesker, de sier ikke en gang HEI til bussjåføren!! Hvor frekt er ikke det? Det er faktisk bare noen år siden jeg bestemte meg for at herregud selvsagt sier man hei og smiler til bussjåføren! Ingenting lyser opp en sur morgen som noen som sier hei og smiler, spesielt på bussen. Jeg selv blir veldig glad av hyggelige bussjåfører, og jeg tror det gjelder andre veien og. Med en så kjedelig jobb må det vre utrolig trist å bli ignorert som om man bare var en robot som satt der og styrte bussen.
Her sier man ofte ikke bare hei heller, standard hilsing er "Hey how are you?" eller "how has your day been?" Spesielt folk i kassen på butikker slår av en hyggelig liten prat mens de slår inn varene. Utrolig hyggelig syns jeg, selvom jeg syntes det var litt rart i starten, jeg visste ikke helt hva jeg skulle si og jeg skjønte ikke hvorfor personen lurte.
Og som regel blir man referert til som "Darling" eller "love" når man er jente, og "mate" når man er gutt. Det er så koselig. Good'ay mate!!

En annen ting er at jeg ser utroolig lite sånne typiske brunkrembimboer. Ingen fjortissjenter som ser ut som spirende glamourmodeller. Ekstremt sjelden, om jeg har i det hele tatt, sett unge jenter med megakløft/utringning og knallblondt hår og brunt/oransj ansikt. Det falt meg inn her om dagen å klikke innpå topp blogglisten her på blogg.no... Trist rett og slett synes jeg, med alle disse rosabloggerne. Her virker det som om alle jentene kler seg anstendig og bra. Forskjellige stiler ser jeg overalt, men sjelden jeg ser noe vulgært. Enestetypisk fjortisstilen jeg ser her søte små emoer, og uten at jeg ha mye til overs for den stilen (selvom jeg gikk for den som fjortiss selv) er det langt bedre enn rosabloggerstilen, mener jeg personlig.

Her kler jentene seg også veldig pent, jeg kommer til et sted hvor jeg føler jeg glir inn hehe, ca alle går kledd så feminint, med kjoler og skjørt, er ekstremt sjelden jeg ser jenter med feks hullete bukser og store gensere. Jeg som elsker å gå i kjoler helst hver dag, ser pene klær jeg har lyst på hele tiden! Pene skjørt og kjoler... Helt min smak. Det er veldig sjelden jeg ser antrekk jeg synes er særlig pene i Norge, det flertalelt av jenter i Norge går i synes jeg ikke er så veldig pent rett og slett :P Som gjør at jeg ofte sliter med å finne klær jeg liker i Norge, men ikke her! Her er det pene kjoler i hver eneste butikk, med akkurat det snittet jeg liker! Fint midjesnitt, ikke det der stygge, jeg tror det heter empiresnitt, hvor midjen liksom plutselig skal se ut som den er RETT nedfor puppene. Det fremhever heller ingen midje siden snittet er for høyt oppe, og noen ganger er snittet rett over puppene, det var en periode hvor det var slike topper overalt, ikke pent syns jeg. Når jeg finner pene topper med sånt snitt hjemme må jeg alltid bruke et bredt belte siden jeg syns midje er et must... Uff kommer til å savne hvor lett det er å finne klær her!

Og jeg har blitt hekta på blomstermønster. Fine kjoler med midje og sving i skjørtet som jeg har kjøpt her:

I Norge har jeg problemer med å finne noe så simpelt som dette, en helt enkel bomullskjole som går sånn ut nedenfor midjen. Her har de denne kjolen i alle farger, typisk standard basisplagg som burde finnes i enhver H&M synes jeg :P Jeg har selv kjøpt kjoler i akkurat denne fasongen i mørkeblå, svart, burgunder, blomstermønster og til min søster i leopardmønster og universmønster. :)



Jeg sier ikke at det er bra her fordi det er så mye klær i min smak her. Det jeg mener er at utvalget her i ulike fasonger er mye større. Ikke alle jenter kler den fasongen som er in. Som regel gjør ikke jeg det. Her er det til enhver tid alle slags fasonger, selvom butikkene endret seg etter sesongene (butikkene om sommeren svømte over av klær i neonfarger feks... Og litt penere klær da jeg kom og nå som det går mot vinter igjen).  En butikk jeg liker spesielt godt her, som burde ha tilsvarende i Norge, er Supre. Den er full av helt enkle basisplagg, og finner du et pent mønster eller en fin farge kan du være sikker på at akkurat det samme mønsteret eller fargen finner du på en rekke plagg i ulike fasonger og former. Genialt synes jeg. Har skjedd en million ganger at jeg har vært på shopping i Norge hvor jeg finner noe som har fint mønster eller detaljer, men så ser den helt ræva ut på. Her er det bare å prøve samme fargen/mønsteret i et annerledes plagg. :D

En annen ting er hvor RENT det er her. Jeg evt ikke om det gjelder Australia generelt eller kun Brisbane. Men her i Brisbane er det hvertfall utrolig fint, ser ikke forsøpling noe sted, og ingen parker ødelagt av sprøytespisser og annet søppel. Ser lite til narkomane her og. De finnes nok, men de har ikke tatt over parkene slik de får gjøre i Norge. Her kan man trygt kose seg i parken uten at en narkis ligger bevisstløs i et hjørne eller unger risikerer å sette seg på sprøytespisser. Sånn det skal være synes jeg... Aldri noen sted ser man heller dealing på gata... Ikke slik man legger merke til det hvertfall. Ikke er veiene nedspyttet i tyggisklyser heller. Og pultene på lesesalene er helt rene, uten graffitti eller skribling fra prokrastinerende studenter. Ikke er bussetene nedtagget i skrift og tyggiser heller. Og ikke er nattbussene fulle av spyende fjortisser som tilsynetalende har glemt buksa hjemme.

Generelt er folka her veldig laidback og mye mer åpne enn i Norge. Og jeg føler australierne ikke tar seg selv så høytidelig heller, det er ikke så stivt og formelt her som i Norge... Det er tilogmed lov til humoristiske, på kanten innslag av humor på nasjonaldagen; disse kondomene ble solgt uken før Australia Day (har vi noengang sett 17.mai-kondomer?? :P):

Og de kjente landemerkene langs hovedveiene rundt om i landet, som jeg fant en bok om tilogmed, Big Aussie Icons. De er kort sagt store, usmakelige skulpturer av noe som kjennetegner det aktuelle stedet. For eksempel er Coffs Harbour kjent for sin dyrking av bananer, og da må man selvsagt ha en figur som viser det, dette er intet mindre enn The Big Banana:

Man finner tilsvarende the big avocado, the big shrimp(!), the big strawberry, the big spider osv... Synes det er artig jeg hehe.

Og, det nesten ingen som røyker her! Herlig!!! Jeg har aldri vært neon fan av tobakk hehe... Det er så deilig å kunne gå her og så og si aldri måtte gå gjennom noens røyksky og puste inn den ekle tobakkslukten! Aldri busstopp eller parker som er fulle av røyksneiper! Ingen ekle fjortisser som tror røyking er kult! Her er røyking, hmm hva blir det på norsk.... Vet ikke, men røyking her er "frowned upon", altså ikke så alment akseptert som i Norge. Noe jeg synes er helt supert ;) Er det få som røyker er det få grunner til å begynne. Hvem begynner liksom å røyte fordi det ser så godt ut? Det går uker, gjerne måneder mellom hver gang jeg ser noen som røyker. Ingen røykehjørner på skolen :)

Kunsten

Jeg vet ikke om dette gjelder Australia generelt eller bare Brisbane. Men noe jeg gleder meg over hver dag er små kunstneriske innslag her og der. Og, jeg har ikke sett tagging en eneste gang! Gatekunsten her går i ting som dette:

 

 





Og langs noen motorveier er det laange strekninger med malerier, mellom Byron Bay og Brisbane er det hundrevis av meter med malerier av realistiske ansikter, og ulike australske dyr. Ganske stilig :) Og den geniale ideen med strømboksene de har her!! Du vet sånne stygge grå strømbokser som er overalt? Vel, her har de utnyttet dem til å lage noe kult. De har gjort om noe stygt til kunst! De males! Og hvem som helst kan male dem! Så man ser et vidt spekter av forskjellige motiver på dem, utrolig stilig. Det man gjør er å skrive seg på venteliste for å få male en boks, de males om hvert 5.år. Jeg synes rett og slett det er helt genialt. Ellers, på steder der vi i Norge hadde funnet stygg, glorete tagging, finner man som regel stilige malerier her. Feks på random betongvegger.

Et lite utvalg av bokser, det finnes maange flere stilige:



Kunst på en søt kafé:

 

Naturen og Landskapet

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like det australske landskapet så godt som jeg gjør. Tidligere helte jeg mer imot nordisk eller Lord of the rings-aktige landskap. Trodde ikke jeg likte røde fjell og palmestrender. Men jo. Jeg tror det har litt med hvor glad jeg har blitt i Australia. Landskapet her er helt unikt og vakkert på en så spesiell måte man ikek finner maken til. Stikkord; rødt, blått og grønt. Rødt for røde sletter og røde fjell, grønt for regnskog, blått for havet.

Naturen her er så vakker. Om det så er rødlige fjell med fosser som i Blue Mountains:

Eller idyllisk tropisk øy med krystall klart vann og korallrev, Heron Island:

Sam og meg snorkler. Kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker å være under vann <3



Spesielt å se den eneste regnskogen i hele verden som vokser på sand, Fraser Island:

Mer fra Fraser Island, aldri sett så mye sand i mitt liv!:

Bading i ferskvannskulp på Fraser:




Mektig syn, Twelva Apostles i Victoria:


Melkeveien sett fra Lake Mooghera:

Solnedgang i over Moreton Bay:

Tåke over Lake Mooghera:



 

Byron Bay

Var litt sein med å poste dette innlegget! Bilder kommer senere, det tar så lang tid å laste opp på denne dataen..

 

Forrige helg var i i Byron Bay. Det var helt fantastisk, en av de beste helgene i mitt liv!

Quest, studentorganisasjonen her, organiserte turen, så vi var vel rundt 200 studenter med, fordelt på 2 hostell. De er bare herlige de som driver den gruppen!

Byron Bay var rett og slett... Paradis. Ca 2-3 timer sørover med buss, i delstaten New South Wales. Vi dro dit fredag morgen kl. 11, og var framme rundt kl 14. Vi 4 jentene fikk rom sammen. Vi bodde på et hostell som het Backpackers Inn, og det var kjempefint! Helt ok standard, men var helt perfekt beliggenhet, så og si på stranda! Og det var uteområdet med grill, volley ballbane og hengekøyer! Etter å ha slengt tingene våre inn på rommet, tok vi oss en tur for å se oss litt rundt. Selve byen var ikke stor. Vi gikk til stranden. Det var bare helt helt nydelig der...!! Surfere overalt, og stoooor strand. Vi gikk en lang tur på stranda, jeg, Hege, Hanne, Charlotte og Jonas. Gikk til et utkikkspunkt og så på folk som surfet, og speidet etter hvaler :) Så ingen da, hehe. Men knølhvalene passerer østkysten hvert år på vei til og fra tropene på denne tiden av året.





Jonas og Charlotte bestemte seg for og gå til Lighthouset, mens jeg, Hanne og Hege gikk tilbake til sentrum. Vi gikk og kjøpte oss hver vår øl, som vi tok med til stranden og drakk. Vi tenkte at siden så mange andre gjorde det, gikk det greit, det var haugevis med hippiefolk der. Så satt vi nå der og koste oss. Helt til plutselig en politimann dukket opp :P Og jeg var den eneste som fremdeles satt med ølen min, de andre to var ferdige. Det var visst ikke greit likevel å drikke offentlig i Byron Bay heller :P Heldigvis fikk jeg ingen bot, men kun en advarsel, og han tok navnet mitt. En smule flaut kan man si :)

Etterpå gikk jeg og Jonas til dykkersenteret, og bestilte dykking!!!

Senere gikk vi til hostellet igjen, og gjorde oss klar for middag og fest! Det var grilling på hostellet, og drikking før vi skulle ut. Det var kjempekoselig, og vi traff flere nye hyggelige folk! Såå koselig og bli kjent med flere :)

Dagen etter dro vi på stranden i 10-tiden, og badet og koste oss i solen :) Var der helt til jeg og Jonas dro for å dykke! Vi møtte opp på dykkersenteret og fikk utdelt utstyr og våtdrakt. Jeg var skikkelig nervøs, siden det var så lenge siden jeg hadde dykket! Vi skulle til et sted kalt Julian Rocks, som er noen små knauser 3 km fra land. Båtturen bort dit var herlig, følte virkelig at jeg var der jeg hørte til, på sjøen, herlig følelse. Da vi kom fram og gjorde oss klar til å hoppe i vannet ble jeg bare enda mer nervøs. Men snart var jeg i vannet! Og med en gang jeg var kommet ned til bunnen, forsvant all redselen og jeg følte virkelig at NÅ var jeg i mitt rette element - under vann, den følelsen er bare ubeskrivelig. Alt gikk bra. Utstyret funket og masken lakk ikke! Bare et par minutter etter at jeg hadde nådd bunnen, kom det noe stort imot meg - en SANDTIGERHAI/ GREY NURSE SHARK passerte meg på 1 meters avstand!!!! Den svømte bare elegant og rolig forbi. Det vcar et stort øyeblikk.... Den var bare SÅ flott. Vi svømte litt videre, og snart så vi enda flere haier. En stund så vi 6 haier på en gang, de sto stille i vannet og beveget seg mot strømmen. Jeg var like bak en, var bare en halv meter unna haletippen. Jeg bestemte meg for å svømme litt lenger fram for å se ansiktet. Og da jeg så det skvatt jeg! Jeg fikk en veldig ubeskrivelig følelse - ansiktet til disse haiene er så ekle/stygge at jeg fikk denne rare følelsen. Det var ikke direkte redsel, men mer et slags kick, veldig adrenalinrush, herlig, for den på en måte skremte meg litt, men ikke på en slik måte at jeg var ordentlig redd, jeg var bare facinert og nøt øyeblikket. Kan liksom ikke beskrive den følelsen. Jeg synes de er utrolig flotte, men samtidig så er det ansiktet stygt på en fin måte, og jeg fikk en slags fryktfølelse samtidig som jeg bare digget det, bare så på det facinerende dyret. Det ville jeg likt å oppleve igjen!

Vi måtte snu og følge etter gruppen den andre veien. Vi så flere spennende dyr, men ingen slo de store haiene. Men vi så masse Wobbegonghaier, brun/gulflekkete rare litt flate haier som ligger på stille på bunnen og kamuflerer seg. De var søte! Og vi så dragefisk/Lion fish, de er livsfarlige tror jeg, de har hvertfall en gift i finnestrålene sine som kan være ganske alvorlig. Vi svømte litt til, og plutselig kom en DIGER havskilpadde og passerte meg på en meters avstand! Den var så fin! Og den svømte så rolig forbi.

Det beste er at jeg har bilder fra dykket! Jonas har undervannshus til kameraet sitt, så han tok masse kule bilder!! :D

Da vi kom tilbake var vi rimelig slitne og fornøyde! Jeg hoppet i dusjen og vi alle gjorde oss klar til å gå ut. Denne dagen skulle vi ut til et annet hostell hvor den andre halvparten av Quest-medlemmene var. Der drakk vi og koste oss, før vi beveget oss mot et utested relativt tidlig, der skulle vi få pizza. Det var en veldig koselig pub, og jeg og Hanne pratet med en koselig fyr fra Australia. Etterhvert ble vi lei av puben, og vi bestemte oss for å gå til stranda! Det var helt fantastisk. Vi gikk dit, og der møtte vi Charlotte, Leo og Jonas! Det var bare helt ubeskrivelig - det var fullmåne, så hele stranden var opplyst av måneskinnet. Vi satt der og koste oss og drakk øl og cider. Så fant vi en ball, og vi spilte litt fotball i sanden i måneskinnet, idyllisk! Jeg var veldig hyper så jeg løp rundt og vasset i vannet og. Noe som gjorde at jeg etterpå ble ganske kald. For om nettene er det iskaldt her! Vi satt på stranden så lenge vi holdt ut kulden. Til slutt var det ikke nok med tepper, og vi gikk inn og la oss :)

Jeg våknet midt på natten av at jeg frøs. Det var SÅ utrolig kaldt, fikk ikke sove. Noen timer senere sto vi opp - kl 06. For da skulle vi nemlig til Lighthouse for å se soloppgangen! Leo har bil, så vi kjørte opp dit. Soloppgangen var helt nydelig.

Etterpå dro jeg og Charlotte på WHALE WATCHING!!!! :D Endelig har jeg fått se knølhval for første gang i mitt liv. Det var et stort øyeblikk. Jeg fikk faktisk litt tårer i øynene, hehe. Vi så vel 4-5 hvaler. Jeg hadde sååå lyst til å hoppe uti! Men kunne ikke det, hehe. Ganske kult, de hadde sånn undervannsmikrofon, så vi kunne høre hvalene synge! Det var utrolig kult, jeg syns det var sååååå fine lyder, hihi! De pratet som bare det! Desverre måtte vi dra tilbake da det ble mest action, da vi så 3-4 på en gang. Vi fikk desverre ikke se noen "breaching", når hvalene hopper helt ut av vannet. Menmen, jeg skal definitivt dit igjen. Vi så derimot en flokk delfiner og en skilpadde :)

Senere dro vi tilbake og møtte de andre for lunch i byen. En hippie hadde laget masse stilige mønstre i sanden!

Bussturen hjem var veldig koselig, pratet masse med en australier. Da vi omsider kom fram var vi alle trøtte og slitne og da vi la oss sovnet vi med en gang.

Det var en ubeskrivelig fin helg, og jeg elsket virkelig det stedet. Dit skal jeg tilbake igjen. Jeg har kankje lyst til å bo der et år eller to en gang, og kanskje jobbe som dykkerinstruktør og med havlsafariene. Jeg VIL se de dyra under vann, jeg kan ikke beskrive hvor høyt det ønsket er, det høres helt sprøtt ut, men sånn er det nå bare :P

 

Orientation Week og skolen begynner




Bildet er tatt av Hanne, som er kjempeflink fotograf :)


Nå har jeg jammen vært i Brisbane i 4 uker. Tiden flyr!


Jeg har hengt opp litt kunst på veggen... Hehehe. Fra venstre: Charlotte, Hege, Hanne og meg!

Vi har det rett og slett kjempegøy. Lørdag den 14. hadde vi en liten fest i leiligheten med de få vi hadde blitt kjent med til da; Oss 4, og to kanadiere, Phil og Nick, ei amerikansk ei som jeg kjenner, Jen, og så et par australiere som Charlotte kjente fra før, Leo og Tom. Det var kjempekoselig!



Den 15. hadde jeg bursdag, og da gikk vi i botanisk hage i byen. Det er sinnsykt mange flotte trær her i Brisbane, jeg blir helt facinert hvor enn jeg går. Virkelig vakkert var det der! Senere på kvelden gikk vi til et sted jeg hadde gledet meg til veldig, sjokoladestedet Max Brenner i South Bank. Her spiste vi oss temmelig mette på is, sjokolade og belgisk vaffel, himmelsk!!! :D Det ble en fin bursdag :) I bursdagsgave av jentene får jeg velge meg en valgfri bok :D De er så søte!

 








Hege i sjokoladebutikken!

Hanne med sin rett!

Så sant


South Bank er bare kjempevakkert:



Dagen etter var Tom og Leo hos oss, vi grillet, kjempekos det og, de hadde med seg en hel haug med grillmat, vi hadde mat i flere dager etterpå! Men godt var det!



Orientation Week startet den 16. På tirsdagen var vi på en informativt foredrag om alt ca. Vi ble delt inn i grupper, og med vilje adskilte de venner, ved å gi oss alle ulike nummere slik at ingen havnet i samme gruppe som vennene sine. Så ble vi guidet rundt på Campus. Etterpå var det grilling, og vi meldte oss inn i QUEST Society - en studentorganisasjon for internasjonale studenter som arrangerer alt mulig av sosiale sammenkomster, alt fra fester til helgeturer! På kvelden hadde de da altså velkomstfest på et utested som het Birdie Num Nums. Vi var først på vors hos Kanadierne i Dutton Park, og der var også noen koselige dansker. Vi tok taxi til byddelen hvor alle utestedene er, som heter Fortitude Valley, men alle kaller det bare for The Valley. Her var utestedet vi skulle på. Det var kjempegøy, og vi ble kjent med mange morsomme folk! Alt fra kanadiere til tyskere! Morsomt var det, ser fram til flere fester med Quest!


Dette er foressten den beste cideren jeg noen sinne har smakt. Jeg er vanligvis ikke noen kjempefan av cider, men denne her er kjempekjempekjempegod! Den smaker mer jordbær enn noen annen jordbærdrikk jeg har smakt(unntatt strawberry duiquiri)! Virkelig en deilig, EKTE jordbærsmak! Den lukter også himmelsk av jordbær... Mmmm! Selges denne noe sted i Norge??? Den er svensk.
Vin er forøvrig også billig her, i den lokale vinsjappa får vi oss to flasker for 10 dollar! Blir vel rundt 30kr flasken?
 

Dagen etter arrangerte Quest fotografering med australske dyr. Det var noen folk som hadde med seg mange forskjellige dyr som vi kunne ta bilde med. Jeg var helt i 100, såååå nydelige dyr. Jeg fikk holde en liten krokodille, en svarthodet pytonslange, vanlig pyton og en liten øgle. De hadde også med seg en WOMBAT! Jeg har aldri noen sinne sett noe slikt før, og den var bare UTROLIG søt, jeg var helt facinert. Den var ganske stor i forhold til hva jeg hadde sett for meg. De hadde også en liten varan, en liten ugle, en frilled lizard og papegøye. Jeg var skikkelig giret og ville bare være med dyrene hele tiden, hehe! Det var morsomt. I tillegg gransket jeg pytonslangen for å se om jeg fant noe jeg har sett i Inside Natures Giants-serien, klørne - restene etter bakben som pytonslanger har! Og jeg fant dem! ganske stilig og åpenbart bevis på evolusjon :)


Hege og meg med en liten krokodille!


Meg med en black headed python :) FIN!


Jeg er facinert av fine slangen :)


PYTON :D




Wombaten!!! Skjønn??


Uglen, kjempesøt!


Varanen, nydelig!


Frilled Lizard :)

Dagen etter dette var det velkomstsermoni på skolen. På kvelden var vi invitert på fin middag hos Leo og Tom og de andre de bodde med :) Kjempekoselig og god mat, meksikansk! Og hahaha, vi hadde det SÅ morsomt. Å høre australiere snakke om skiskyting og spark(sånn framkomstmiddel de bruker i Norge om vinteren vettu) er noe av det morsomste jeg har hørt, hahhaa helt genialt. Vi prøvde å forklare hva en spark er, og kort sagt ble det jo rett og slett en stol med ski på, og dette lagde mange rare bilder i hodene våre, stoler som renenr nedover bakken og vi måtte jo også fortelle at vi brukte sykkellås til å låse dem med, og hehehe de syntes det var SÅ morsomt. Fraser som "your fucking chairs with skiis on" var en gjenganger den kvelden. Skiskyting var og en sport de ikke helt skjønte seg på, og jammen skjønner jeg hvorfor - "In Norway you have a sport where they ski a bit, and then they suddenly pick up a gun and shoot a bit before they go on skiing." Hahhaha ja det må vel være en norsk greie det, å kombinere ski med skyting?? Vi satt nå uansett og lo så vi grein, jeg klarer ikke forklare det på en morsom måte, men vi lo oss ihjel!

Fredagen følte jeg meg litt slapp og dårlig, så jeg ble hjemme mens de andre gikk ut.


Kafétur i Paddington :)


Charlotte og meg:)

På lørdag var vi på et fjell her og gikk tur, sammen med en tyskeren Jonas, svensken Duke og tyskerjenta Nele. Var på et supert utkikkspunkt og i en annen botanisk hage. Der var det en egen bregnehage, med alle slags bregner, noen var helt enorme! Primitive planter som jeg hadde mye om i botanikken ifjor.

Japansk hage


Kjempebregne!

På kvelden var det egentlig Pub Crawl med Quest, men vi fikk ikke billetter da de solgte. Så isteden dro vi dit alle sammen var senere på kvelden. Vi hadde vors hjemme hos oss først, Jonas, Duke og Mele var her, pluss kanadieren Cael. Det var kjempekoselig. Senere dro vi ut på utestedet hvor Questgjengen var, et sted kalt The Met. Det er et av de sykeste utestedene jeg har vært på. Helt enormt, og intenst, en interessant opplevelse... DJ og rart lysshow, pluss jenter som danset i bur?? Jeg syntes det var morsomt, selvom de andre syntes det var et litt slitsomt sted, hehehe :D
Dagen etter var alle litt reduserte, så vi slappet bare av hjemme. De andre jentene var ogi kjøpte BLENDER! Da blir det nok snart masse smoothielaging, og drinker i helgene, gleder meg til Strawberry Duiquri!! :D

Mandag begynte skolen for alvor! Jeg gikk på forelesning i 2 fag. Paleoøkologi, det blir nok utrolig kult! Hihi, foreleseren spurte om noen visste om hvilke dinosaurer som enda finnes idag, og andre foreslo krokodiller, jeg ble litt stolt da jeg kunne fortelle at det er fugler ;) Dette faget blir nok kult! Det andre faget heter Australia's terrestrial environment, altså Australias landmiljø. Jeg byttet ut genetikken med dette faget, siden genetikk kan jeg ta i Norge, og orker ikke et veldig tungt fag her nede. SÅÅÅÅÅ; Jeg har meldt meg på FIELD TRIPS i dette faget! Ene turen er en langtur til FRASER ISLAND, verdens største sandøy hvor det bl.a finnes ville renrasede dingoer. Det blri utrolig gøy! De andre er en dagstur til Australia Zoo(med behind the scenes omvisning!!!) , som er kjent for avdøde Steve Irwin. Andre er til en nasjonalpark som jeg ikke husker navnet på akkurat nå.


Forelesning i paleoøkologi!


 

På tirsdag var det forelesning i et annet fag, Australia's Marine Environment. Dette gleder jeg meg aller mest til, for her er det to field trips; Den ene til Moreton Island, 2 dagers tur, den andre til Heron Island på The Great Barrier Reef!!!!! Overnatting her og, 4 dager tror jeg. Det kommer til å bli så sinnsykt kult. Det er lagt opp til snorkling og det KAN hende det blir muligheter til å dykke. Jeg er så gira, gleder meg virkelig virkelig til det! :D Senere på kvelden var jeg hos noen britiske jenter jeg har blitt kjent med mens de andre var på kino :) De er kjempesøte, Lucy og Katchina. De bor i et digert hus med 8 andre og de har basseng, de sier de skal ha pool party når det blir varmere ;) Er vinter her nå:P

Igår var det Marked day - en dag hvor alle studentklubbene hadde stands hvor vi kunne melde oss inn. Det var MANGE klubber. Alle slags ting, alt fra Harry potter klubb, til alle slags sporter, hauger med religiøse og asiatiske klubber, mangaklubb, seileklubb, historieklubb og myyye mer. Selv ble jeg medlem av dykkerklubben UniDive, og en skeptikerklubb, UQ Sceptics. Pluss vi ble medlem av utestedet The Met da, haha, var gratis, fikk medlemskort og greier, gratis inngang og gratisbilletter noe greier. Så ble vi tatt bilde av, det skal visst havne på hjemmesiden, haha.... Følge med, kanskje vi dukker opp der: http://themet.com.au/

Ellers var jeg og Hanne ute på en pub og tok oss noen øl mens Charlotte og Hege hadde besøk hjemme. Det var veldig koselig, her traff vi noen norske folk som vi snakket litt med, før vi traff Kanadieren Cael som vi var med etterpå: Vi pratet og spiste pommes frittes. Dette var et veldig koselig utested, var også 2 for 1 middag, men vi ville bare ha litt snacks. Men kjempekoselig!





Som sagt arrangerer Quest helgeturer. Første tur er til BYRON BAY, et sted som skal være ganske så fantastisk. Vi hadde planlagt å stille oss i kø leeenge iforveien, siden det er begrenset med plasser. kl 12 var jeg og Jonas på plass med fontenen, de andre kom rundt 13. kl 14 begynte de og selge billetter. Alle som satt på plenen like ved stormet bort når de tok fram bord og billetter. Uheldigvis løp vi ikke fort nok. Vi havnet et stykke bak i køen. Etter 5 minutter var billettene utsølgt, og køen hadde såvidt rørt på seg!! Vi ble jammen skuffet. De sa at problemet var kost og losji for alle. Men at de skulle ringe og høre etter steder som kunne ta i mot en stor gruppe folk. Vi skrev oss på en liste. Vi var skuffet og trodde alt håp var ute.... MEN!!! Da vi kom hjem fant vi beskjed på Facebook om at de hadde funnet hostell til alle på lista!!! Så imorgen skal vi ut og kjøpe billettene! Det kommer til å bli så sinnsykt gøy, gleder meg helt vilt!!! :D Det blir neste helg :) WUHU!!! VI SKAL TIL BYRON BAY!!!!

Ellers var jeg bortom UniDive sin grillkveld istad! Jeg var litt nervøs for å gå alene, men det var bra jeg gikk, for jeg ble kjent med 3 søte jenter, vi utvekslet telefonnummere og pratet masse! Om alt fra dykking til hunder! De var fra USA og Fiji :) Blir koselig og treffe dem igjen. Håper det blir en del dykking mens jeg er her! Er penger som er problemet, er ikke billig og dykke, men denne klubben er altså det billigste alternativet. De leier ut utstyr og arrangerer turer. Og har grillkvelder eller pizzakvelder hver torsdag.Ellers slapper vi bare av ikveld :)

Imorgen er vi invitert på fest hos danskene, de bor ikke så veldig langt unna oss. Så det blir nok gøy! Jeg har lyst til å gå ut på lørdag og jeg, men får se hva de andre sier, hehe. Blir mye festing her, hehe. Ellers gleder vi oss til Byron Bay!!! :D

Ny tegning, pluss andre tegninger og figurer


Tenkte bare og legge ut bilde av mitt første ordentlige bestillingsprosjekt. Har tegnet 3 bestillingstegninger tidligere, men de var i penn/ikke så store, så dermed ikke så krevende. Denne derimot er nok det største prosjektet jeg har jobbet med. Tok ikke tiden hele tiden, men da jeg var halveis satt jeg dagen før 4 timer på natten og dagen etter 5 timer og tegnet. Så til sammen må det nok ha vørt kanskje 15-20 timer? Aner ikke, neste tegning skal jeg ta tiden på. Er bare det at når jeg tegner pleier jeg som regel å prate med folk på facebook chat i bakgrunnen som selskap, så det er ikke effektiv tegning. Det var det derimot natten og samme dagen jeg tegnet da.

Uansett, den var for stor for scanneren vår, så jeg måtte bare ta bilder av den. Sånn ser den ut. På bildet her ser jeg masse feil, men tror den ser litt lysere ut enn den er, for jeg prøvde å være nøye med kontrastene. Tror lyset gjør at den ser litt blassere og lysere ut enn den er. Den skal liksom være en svart hund... Jaja. Dette er da en field spaniel som heter Flashie, en hund av rasen jeg sånn ca har bestemt meg for å skaffe meg som neste hund. Tegnet den for eieren som er en kjempekoselig dame som heter Aina. Jeg selv er kanskje litt pirkete, men damen likte den hvertfall kjempegodt, og det ble jeg veldig glad for! Er såå gøy når man kan selge noe man har laget selv.

 

Her er annet bilde, syns liksom den ser litt bedre ut fra den vinkelen:

Uansett, de ørene var jammen et helvete å tegne! :P Dersom noen tegnere leser bloggen min, noe jeg tviler på, har du noen tips? Ser ut som jeg burde ha laget de mørkere, menmen, nå er den solgt. Det var hvertfall en stor jobb, hehe, Grugleder meg ltit til å tegne en spaniel neste gang, hehe. Fikk nemlig forespørsel fra flere spanieleiere etter at damen la ut bildet på facebook :)

Dette er foressten ferdige tegninen av Chesipeakbay retrieveren. Synes den ble helt ok! Den ble litt for liten, menmen.

Sånn ble foressten gavene jeg tegnet tidligere i vår med ramme på:



:)

Ellers hadde jeg en liten fotoshoot med pegasusen jeg lagde for noen år siden, siden iPhonekameraet funket ganske bra til nærbilder, hehe syntes de ble litt søte!:



Her er foressten jeg spekkhogger jeg lagde i leire samtidig som hesten:



 

Utforskning av Byen og universitetet! Mektige bygninger og fantastisk flotte trær.

Nå har jeg vært i Brisbane i 2 uker! Har ikke fått gjort så veldig mye enda, siden jeg har vært opptatt med leting etter sted og bo. Etter mye leting og mange visninger, har jeg endelig funnet et sted! Og jeg fant sted for meg og 3 andre jenter jeg traff i Bergen på infomøte, så de ble veldig glade for det. Fant først et hus med 4 rom som jeg sa ja til. Etter en natt i det huset var jeg helt fortvilet, fordi jeg hadde ikke fått sove - det bråkte noe sinnsykt utenfor, pga høyt traffikert kryss rett utenfor - og togstasjonen. Våknet midt på natten av at toget BULDRET forbi. Og fikk ikke sove før flere timer etterpå. Jeg nevnte det fpr huseieren på morgenen. Så dukket han opp noen minutter etterpå, og sa at han hadde en mulighet for oss - men kun hvis de to guttene som hadde sett på det huset ville ha det jeg var i isteden. Jeg fikk se den andre leiligheten, som var mye finere og nærmere byen. Jeg visste at vi kom til å like det stedet bedre. Senere kom de 3 andre jentene, Hege, Charlotte og Hanne. Og kort etter kom de to guttene for å sjekke ut huset.

Og av alle ting, de ville ha huset! SÅ vi fikk det fine huset, i en stille gate, større, MED stue og TO bad!!! Vi var overlykkelige! Skikkelig fornøyde. Mye finere og nyere kjøkken og bad, og mye mer åpent da stue og kjøkken er i ett. To kjøleskap og 4 STORE rom! Uheldigvis var 2 av rommene uten vindu, men når resten av leiligheten var så perfekt gjorde ikke det noe. Vi hadde loddtrekning om rommene, jeg fikk desverre det ene uten vindu :P Menmen, det er en slags liten åpning i taket som slipper inn dagslys da, så det er ikke heeelt innestengt ;) De andre to rommene MED vinduer var kjempeflotte og store. Fullt møblert er hele leiligheten. Rommene har skap, liten kommode, skrivepult, arbeidsstol, seng med sengetøy og håndklær. Er to små sofaer i stuen og og spisebord med god plass! Nettet funker også supert.

Det kunne virkelig ikke blitt bedre! 15 minutters gange til skolen, 5 min til butikk, resturant, apotek, vinmonopol, laundry, frisør... Og vi har funnet ut at avstanden til sentrum er også overkommelig når det gjelder å gå! Vi var i byen idag, og gikk hjem.Det var koselig, det er virkelig lett å komme seg til alt herfra :) Skal visst ikke ta så lang tid og gå til South Bank herfra heller, som er den nye falske stranden i Brisbane.

Vi innviet leiligheten med og lage taco :)

 





 






Hadde ikke lov til å bruke stearinlys i leiligheten av huseier, men led-lys fungerer over all forventning ;) Tilogmed virkelighetstro flikking i lysstyrken for å imitere ekte flamme, hehe.


Vi har også sjekket ut universitetet. Kan jo bare si jeg virkelig gleder meg til å begynne :) Først er det Orientation week nå på mandag den 16.

Etter Orientation Week har også ANSA, en organisasjon for studenter i utlandet, en egen fadderuke med nordmenn, gleder meg masse til det! :D

Uansett, Universitetet er bare DØDSFINT! DEN flotte bygningen, og ulike spisesteder og butikker; kafeer, Subway, pizza, kaffekiosk, bokhandler, apotek, frisør, kino... Bygningen er SÅ flott, og med en DIGER gressplen med masse trær midt i! (bygningene er i en slags halvsirkel). Skikkelig koselig å sitte en gjeng og slappe av på gresset der ja :) Satte meg der for meg selv der en dag og bladde i en ny bok jeg kjøpte, en stor fin bok med masse flotte bilder, om hvaler såklart.

 



 

Det ER så utrolig mange flotte trær her i Australia! Går rundt og tar bilder av trær hele tiden jeg, hehe.

The Great Court, store fine plenen på universitetet!


Masse spennende planter her ;)

 

Idyll :) I denne dammen er det skilpadder!

For noen dager siden var jeg med noen koselige folk på en hmm sjokoladeresturant! Der hadde de alt mulig godt av is og sjokolade, NAM. Dit skal vi på bursdagen min og:) Her er hva jeg spiste, NAM:





*Happy happy!*  ;D

Ellers har vi vært og ruslet idag, de andre jentene måtte se universitetet og sånn :) Så har vi vært og sjekket ut treningstilbus. Jeg er virkelig ikke noe sporty menneske, hater jogging og treningssentre, men vil jo såå gjerne komme i form! Så på kurs som gikk, og der var det faktisk mye interessant ;) Har funnet ut at jeg synes faktisk dansing er ganske gøy. Og det som så spennende ut her var magedans, Salsa, tango og poledancing, haha :D Får se, må bli hvertfall en av disse!


På vei over broen, Hanne som har tatt, flink til å ta bilder!


På vei til skolen, Hanne som har tatt. Eksotisk!!


UQ! :) Hege, Charlotte og meg! Hanne som tok :) UQ Lakes i bakgrunnen!


Håret mitt ser helt ræva ut om dagen, fuktigheten i lufta gjør at det blir brusete og bustete, ikke spesielt lekkert. Men så veldig fint ut den ene dagen, og et bilde av meg i profil er IKKE vanlig:D



Meg og en av fuglene i parken :P
 

Imorgen får vi faktisk gjester! Blir en liten slags innflytningsfest. Kommer noen få folk som jeg har blitt kjent med pluss noen til, haha håper det blir koselig :P

Ellers gleder jeg meg til bursdagen min, da skal vi på Max Brenner. Og på Mandag begynner Orientation Week! :D

 

 

 

Framme i Australia!

Dette innlegget ble skrevet torsdag kveld like etter at jeg kom fram, men har vært så mye tull med dataen min, har vært umulig å laste opp bilder.

 

Da var jeg endelig framme etter en lang reise! Og alt gikk helt problemfritt, jeg som var så redd for å rote meg bort og sånn.

Sto opp halv 5 og flyet fra Gardermoen gikk ti på 8. Ca to timers tur til London Heathrow, og derfra gikk flyet videre til Singapore, ca 13 timer. Sov ikke noe særlig på den turen faktisk. Så film, Inception. Og gjett hva jeg fant! Det var en kategori med dokumentarer, og det var utrolig gøy at de hadde en episode av Inside Natures Giants, en av yndlingsnaturdokumentarseriene mine! Episoden var om bavian, ganske spennende.

Kom omsider fram til Singapore. For en fredelig flyplass! Ble litt kjent med ei jente som også reise alene, som spurte om jeg ville bli med og se på sommerfuglparken. Ja det har de altså på flyplassen i Singapore! Ikke bare det, men bregnepark, bambuspark, heliconiapark, solsikkepark og en stor dam med digre karpefisker! Fikk midlertid bare tid til å se på sommerfuglene. De hadde laget istand et tropisk miljø med masse vakre blomster og nydelige sommerfugler.

 








 

Etterhvert kom jeg meg på flyet til Brisbane, hvor jeg satt ved siden av en kjempesøt og hyggelig dame, som bodde i Australia. Vi ble sittende å prate etterhvert, og hun fortalte at hun bodde i Byron Bay, og inviterte meg til å komme på besøk :) Får håpe jeg får gjort det, hadde vært koselig, det stedet hørtes ut som en fin plass, rolig tror jeg.

Etter nye 7 og en halv times flytur kom jeg endelig fram til Brisbane! Jeg hadde fryktet problemer med bagasjen, hadde 20,5 kg, men det sa de ikke noe på, og det gikk supert i kontrollen og. Ble møtt av en mann med skilt med University of Queensland, han hentet meg og to andre studenter og kjørte oss til der vi skulle bo. Jeg bor nå på et motell, helt ok sted! Skal bli godt å sove nå ja.



Akkurat nå fossregner det, håper det bedrer seg imorgen, jeg har jo verken paraply eller regntøy med, hehe. Må jo ut og få meg noe mat, og utforske litt... Så må jeg starte boligjakten, det jeg har gruet meg mest til.

Til nå føler jeg alt går bra. Engelsken min fungerer, damen på flyet sa tilogmed at jeg snakket godt engelsk! Og jeg har funnet fram uten å rote meg bort eller miste ting. Har inntrykk av at folk er lette og snakke med.

Imorgen reiser jeg bort i nesten et halvt år- til Australia!

Jepp, jeg reiser da imorgen på utveksling til Australia! Hjelp, så langt har jeg aldri reist før, og hvertfall aldri alene!

 

Reiser helt alene, kjenner ingen. Dette blir skummelt og spennende. Jeg har alltid hatt lyst til å reise til Australia, og nå hadde jeg muligheten til å bo der og gå på skole der et helt semester! Det å reise på ferie til et land kan ikke sammenlignes med å bo der, det er en helt annen opplevelse. Jeg føler jeg fikk en mini-utveksling da jeg var på språkreise som 16, hvor jeg gikk 3 uker på skole i England og bodde hos vertsfamilie.

Man får en helt annen opplevelse av å bo i et land. Da får man nok mye større innblikk i kultur og levemåte, og ikke minst får man mye mer TID!

Jeg reiser imorgen, og kommer ikke tilbake til Norge før i desember. Det er lenge det! Tror ikke helt det har gått opp for meg enda, for jeg føler meg helt avslappet og rolig, jeg har liksom ingen kribling i magen enda.

Byen jeg skal reise til heter Brisbane, og ligger på østkysten, et stykke nord for Sydney. Ganske stor by tror jeg.

Håper reisen går fint. Er litt redd for overvekt i bagasjen, selvom jeg har veid den. Så er jeg redd for å rote meg vekk eller miste ting. Men det går sikkert bra... Kl. 19:30 australsk tid hentes jeg av ansatte ved universitetet, og blir kjørt til et motell jeg skal bo på de to første ukene. De to ukene må jeg bruke tid på å finne et permanent sted å bo, noe som jeg uroer meg mest for. Vi er blitt anbefalt å vente med å finne bosted til en kommer ned, da man helst ikke bør gjøre noen avtale uten å ha sett steden først, da mange utnytter studenter og standarden kan være dårlig. Det er opplegg for å hjelpe studenter med boplass, håper at det går greit og at jeg finner et ok sted og bo.... Prisene er visstnok lignende de i Norge, så det blir nok mest sannsynlig et kollektiv sammen med andre studenter.

Ellers, en av grunnene til at jeg valgte Australia, var at jeg vil dykke. Kravene mine var at det måtte være et varmt land(da jeg helst vil kunne dykke i våtdrakt, følte ikke jeg fikset tørrdrakt skikkelig, pluss at jeg liker dyrelivet i varme hav) og engelsktalende(tror det vil være stress nok fra før om jeg ikke skulle styret med å lære et annet språk i tillegg, noe jeg ikke er interessert i). Så jo litt på USA og Afrika, men det ble altså Australia. Tror det vil bli bra!

Jeg studerer jo biologi, og valgte by og universitet delvis pga studietilbud. Fagene jeg skal ta er to geologifag og to biologifag!

Det ene er et innføringsfag i geologi, noe som var anbefalt for det andre geofaget, som er PALEOBIOLOGI! :D Fossiler, utdødd liv og livets historie!! Og felttur til et sted hvor man kan finne fossiler fra Trias om jeg husker rett! Jeg elsker jo alt som har med paleontologi å gjøre, så det er dette jeg gleder meg mest til. Så skal jeg ta genetikk - det tror jeg vil bli vanskelig, men håper det går bra, for genetikk føler jeg er en handy ting å kunne ;) Interessant er det og, selvom det er komplisert. Så skal jeg ta et fag som heter "Australia's marine environment". Håper det blir bra, og at det er andre i klassen som dykker!

 

Noe jeg virkelig virkelig håper jeg får sett i Australia, er knølhval og djevelrokke(manta). Det er jo et av mine høyeste ønsker å se slike fantastiske dyr i det fri. Og delfiner såklart!! Men håper jeg får gjort det i ro og fred, ikke på noen fullstappet turist-hvalsafaribåt.... Håper det ordner seg.Så håper jeg også på å få sett hai.

Så håper jeg at jeg får kontakt med noen kjekke dykkerfolk jeg kan dykke med, og at jeg får kjøpt meg litt utstyr. Vil dykke så mye som mulig!








Ellers må jeg jo sikkert sjekke ut om det er noen ridesentre i nærheten og :)

Så håper jeg at det blir muligheter for å reise litt rundt og oppleve landet.

 

Jeg har verdens beste familie og slekt som støtter meg og er glade på mine vegne, og så har jeg fått litt ekstra penger og, som jeg er kjempetakknemlig for! :)

 

Dette blir nok en stor opplevelse jeg aldri glemmer, og jeg håper alt går bra. Vil holde kontakt med venner og familie via Skype og Facebook. Skal prøve å blogge litt mer om oppholdet og hvordan jeg har det! Blir jo kjekt å kunne se tilbake på, og greit for slekt og venner og se :)


SÅ hadebra!

 

Les mer i arkivet » September 2013 » Juni 2013 » Mai 2013
Carina

Carina

23, Stavanger

Hei! Mitt navn er Carina, og på denne bloggen skriver jeg stortsett om ting jeg brenner for. Jeg er ganske lat og skriver sjelden, så det er mest når jeg har noe spesielt på hjertet at jeg skriver. Jeg har snart en bachelor i biologi, som betyr at mine største interesser er dyr og naturen. Er en vitenskapsgeek, elsker å lese og tilegne meg kunnskap om jorda vår og skapningene her, fra et vitenskapelig perspektiv. Jeg er over middels interessert i havet og dets fantastiske vesener, så dykking er en av mine favoritthobbyer, ingenting er som å være under vann og observere den fantastiske verdenen under overflaten. Ellers er jeg hundegal og veldig interessert i konkurranserettet trening og triksetrening for kos. Har verdens herligste lille blandingsklump, cockermixen min Dixie på snart 10 år. Har nå studert et år i verdens beste land som jeg alltid vil lengte tilbake til, Australia.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits