Ting som gjør meg glad og ting som irriterer meg

Fikk bare lyst til å ramse opp småting.

Ting som irriterer meg

- Når folk for fanken ikke kan la folk gå AV bussen/trikken/bybanen før de brøyter seg inn for å kapre et sete. Jeg er virkelig møkklei av at folk ikke eier folkeskikk! Hver gang jeg skal gå av bybanen, står det mennesker rett foran og sperrer veien når døren åpner seg. Spesielt på endestasjonen - der knør folk seg oppi en diger klynge foran hver dør. Man må nesten albue seg framover for å komme seg noen vei. Og jeg har ofte med meg Dixie, som er ekstra ubehagelig, da jeg er redd hun skal bli tråkket på. Men jeg syns bare det er så idiotisk hvor barnslig desperate folk er etter å presse seg inn. Alt hadde gått mye mer effektivt dersom alle sto på god avstand, slapp alle AV, før de så gikk inn selv. Jeg ser stiller meg alltid minst 4 meter vekke fra inngangen før jeg skal inn, og beveger meg ikke derfra før jeg ser at alle som var inni har kommet seg ut. Det er bare så himla idiotisk at jeg får lyst å skrike der jeg står. Voksne folk! De står der, klistret inntil inngangen, klar til å smette inn så snart døren åpner seg. Mens folk som skal ut må bane seg i vei mellom og forbi alle de desperate menneskene, og alt går hundre ganger treigere og knøvlete.

Akkurat det samme gjelder på flyplasser - rundt bagasjebåndet er det tegnet en strek. Man skal ikke gå innfor den med mindre man har sett kofferten sin og skal hente den. Men ALLE står innfor den streken, klistret inntil båndet. Klar til å kaste seg over sin koffert når de ser den. Saken er jo at da blir alt mye mer kronglete. Når man først har sett bagen sin, risikerer man å dumpe den på tærne til personen ved siden av, om man ikke klarer å trekke den kjapt av båndet der man selv står(båndet går jo videre, selvom man har slept kofferten sin halveis av). Pluss at ingen som står bak de forrerste menneskene har noen som helst sjanse til å se når sin koffert komme. Har man ikke vært kjapp nok til å stille seg inntil båndet, må man vente til alle disse har funnet sine kofferter før man finner sin egen, enda ens egen koffert kan ha gått  mange runder på båndet da. Se for deg hvor effektivt og ryddig det hadde vært dersom alle faktisk sto bak denne streken? Da hadde flere hatt god oversikt, og en og en kunne gått fram og hente sin koffert uten noe styr når de fikk øye på den, og uten å måtte brøyte seg i vei gjennom folk og miste kofferten på tærne til noen.

- Busspenger er et stort irritasjonsmoment. Jeg kommer ikke over hvor innmari irritert jeg blir når selskapene hever billettprisene med én eller to kroner og tror ingen legger merke til det. Her kostet bussen 25 kroner før. Et praktisk, nesten rundt tall - man kan ta med seg en hel, rund 50lapp, ikke noen småpenger, og komme seg fram og tilbake. Men nei nå har de økt prisene. Nå koster det patetiske 27 kroner én vei. Så nå må man skrape sammen 54 kroner når man skal noe sted. Og informert om dette på noen måte blir man heller ikke før man står der og skal ta bussen.

En tragisk episode økte irritasjonen min angående dette; Jeg har rotet vekk busskortet mitt, og må bruke småpenger når jeg skal noe sted. Den ene dagen skulle jeg en snartur på et senter i nærheten. Jeg var fornøyd da jeg klarte å skrape sammen masse kronestykker, og jeg hadde 25 kroner. Akkurat nok tenkte jeg, før jeg kom på at jeg manglet 2 kroner. Jeg hadde allerede vært på leting i hele leiligheten etter kronestykker, så det så håpløst ut. Jeg lette en stund til og fant etterhvert to kroner til. Fornøyd telte jeg alle kronestykkene, ja, her har jeg 27 kroner. Så jeg gikk ut. Jeg bestemte meg for å ta den korteste veien til busstoppet(det er to vi kan velge mellom, det som er lengst unna går det flere busser), da jeg ikke har skøyter- det var is ned gjennom hele den andre bakken. Jeg trodde det skulle være bedre den korte veien, men her var det altså is-sklie 50 meter nedover. Jeg var nødt til å sette meg på rumpa og ake nedover. Det gikk fint. Da jeg var nede i bunnen av bakken, tenkte jeg det var greit å telle pengene igjen for å være sikker. Med skrekk så jeg at glidelåsen der jeg hadde lagt småpengene, var ÅPEN. Faen i helvete tenkte jeg, og telte dem - riktig, der manglet det to kroner. Sinnet kokte, de to kronene hadde nok falt ut da jeg akte nedover. Jeg sto en stund og vurderte om jeg skulle prøve å finne kronene, eller late som om jeg ikke visste at de hadde økt prisene. Jeg bestemte meg for å lete litt til. Etter en stund fant jeg én krone. Lette litt mer, men ga etterhvert opp å finne den andre. Den kunne ligge på grusen eller i det høye gresset i grøften av stien.. Jeg gikk nedover og håpet at bussjåføren skulle være barmhjertig og forståelsesfull. Da bussen kom, prøvde jeg å late som jeg ikke visste om prisøkningen. "Åja har dere økt til 27 kroner nå ja..." mumlet jeg, og håpte at det var troverdig(jeg er en helt elendig løgner) *telte kronestykkene* "Jeg har bare 26 her..." *jeg ventet på en respons som skulle være noe "det går bra det" eller noe i den dur, slik jeg har opplevd flere ganger før. Ingen respons, heller ikke fra dem som satt på setene helt foran. Jeg ga opp og spurte om jeg bare kunne få sitte på til Remaen som er 3 stopp unna, for å ta ut penger.(For å ta ut ÉN fuckings krone!!!). Det fikk jeg, men ikke gratis, det måtte jeg betale honnørpris for.

Jeg var fly forbanna, men godtok det, enda jeg ikke kan beskrive hvor patetisk denne hendelsen er. Da jeg hadde vært og tatt ut penger var jeg så opptatt med å fortelle om denne hendelsen til hun jeg bodde med, at jeg ikke fikk med meg at bussen gikk rett forbi nesa mi. Tror vel jeg ble en time forsinket til det jeg skulle. Helt latterlig :P

En annen ting som irriterer meg en smule er at man må betale barnebillett for hund og. Jeg hadde skjønt det om jeg hadde hatt en diger hund, men når Dixie er så liten at hun kan sitte på fanget eller mellom bena mine.... Frister sånn å si "åååja, da får hun eget sete og da?"

- Når de på enkelte kiosker har tamponger bak kassa. Hva er vitsen med det? Hvorfor kan de ikke ligge framme, slik at man slipper å rope høyt at man har mensen? Når man bare kan legge de på disken er det i det minste bare personen i kassa som ser det. Når man må si hva man skal ha får jo hele butikken vite om det. Jeg liker heller ikke ordet "tampong." Det er ekkelt. Jeg gremmes bare av å skrive det! Stygt ord :P Uansett, hvorfor ligger de bak kassa? Skjønner poenget når det gjelder røyk og snus og sånn, men hallo, tamponger? Det er da det mest uskyldige man kan kjøpe? Hehe høres nok ut som flisespikkeri dette her, det er helt naturlig og menneskelig å ha mensen, men likevel, jeg har et problem med det, jeg hater det :P Og vil helst ikke at alle rundt meg skal vite det. Haha seriøst jeg høres tragisk ut nå, men uansett :P Heldigvis finnes p-piller til å utsette det med da :P Men avogtil trenger man tamponger og om det er søndag er det bare kiosker og bensinstasjonene som er åpne.

Egentlig noe av det samme når de har kondomer bak kassa og... Er det ikke bedre å bare gjøre det lett for folk, ingenting er vel bedre at folk bruker kondomer enn å ha ubeskyttet sex? Når man personlig må be personen i kassa om å hente kondomer for en... Da tenker kanskje folk "ah du skal ha sex idag du." Istedenfor at man umerkelig kan legge dem sammen med alle de andre varene. Hahaha seriøst tror jeg er litt paranoid, men likevel. Kan de ikke bare henge enkelt og greit ved siden av tyggisene? Hvorfor ikke? Det er ikke akkurat noen risiko forbundet med det. Om folk blir fristet til å kjøpe røyk om det står og lyser dem opp midt i fleisen kan jeg ikke uttale meg om, men hva ER problemet med om folk skulle bli fristet til å kjøpe kondomer? Om man er redd for at små ungdommer skal ha sex, vel det gjør de uansett, og da kan man like gjerne oppmuntre til å bruke kondom, ingenting er bedre enn det..

- Regn. Jeg hater regn. Spesielt i kombinasjon med vind, for da er paraplyer ubrukelige. Håret mitt har en tendens til å bli stygt og brusete av regn. Og det er kjedelig når jeg er så fornøyd med hvordan det ser ut når jeg går ut døra. Jeg er litt vel obsessed med håret mitt, det har jeg alltid vært helt siden jeg begynte å bry meg en gang på ungdomsskolen, en dårlig hårdag kan ødelegge dagen min nesten :P Uansett. Regn irriterer, spesielt når jeg har mye å bære på, for da må jeg ha paraply å holde styr på og. og jeg blir stresset av å bære på mange ting og samtidig vil jeg ha musikk på ørene.

- Å ha på masse klær. Jeg får en slags klaustrofobisk følelse av å pakke meg inn i flere lag og skjerf. Jeg liker ikke å gå med skjerf. Deilig med vårvær når man kan gå i lette klær :) Samtidig liker jeg egentlig ikke for mye varme heller, da jeg HATER svette. Takler det ikke. Så blir jeg bare solbrent.

- At folk ikke tåler en liten glipp eller en feil. Vi er bare mennesker. Alle kan gjøre feil. Enten det er noe man gjør, eller noe man sier. Selv har jeg altfor mange ganger snakket før jeg tenkte, og angret meg etterpå. Jeg syns folk bør kunne tilgi sånne ting. Et tragisk eksempel er jo denne Moccamann-saken tidligere i år... Helt fullstendig tragisk. Verste er at jeg sikkert selv kunne liret av meg noe så dumt som Moccamann. Jeg liker ordet Mocca jeg. Mmm, det er et fint ord! Assosierer det med fin brunfarge og sjokolade og god kaffe. Uansett, det var helt tragisk hvordan stakkaren ble angrepet med skjellsord og beskyldt for rasisme. Helt latterlig.

-Kompliserte tekniske ting... Grrr. Lite gjør meg så frustrert som det. Kan det ikke bare være simpelt, én knapp for det, én knapp for det...  Hater tven hjemme hos mamma og pappa. Det er helt umulig nesten. Og har man trykket feil én gang, har man gjort det, og man forviller seg mer og mer inn i en labyrint av feil og man finner aldri fram til der man var. Og skjermen er knitrete hele tiden. Og om man faktisk klarer å få opp tv-kanalene, har man ikke lyd. Får lyst å knuse hele driten når det skjer. Innbiller meg at det hjelper å slå den, men det hjelper sjelden. Så er det så typisk at jeg ber noen andre om hjelp, og de får det til på første trykk enda jeg VET jeg har trykket på akkurat den knappen selv. Sukk.

- Generelt dumme eller inkompetente mennesker irriterer meg... Dumme og uansvarlige hundeeiere, fundamentalistiske religiøse mennesker, dumskap, ignoranse...

- At man automatisk uten samtykke blir meldt inn i statskirken ved fødselen... respektløst!

- Dyrehatere. Hallo vi mennesker eier ikke jorda. Dyr har like mye rett til et verdig liv som vi har. Idiotisk med feks rideforbud og båndtvang på ALLE fine turområder. Mennesker skal liksom eie alt, og ikke risikere å støte på noe de ikke liker i den feilfrie hverdagen sin. Folk ser ikke hvor verdifulle dyr er, enda i vårt samfunn.

- Når jeg roter vekk ting. Noe jeg gjør HELE tiden... Jeg kan ha en ting i hånden og noen minutter senere er den borte. Og jeg finner den ikke, enda jeg NETTOPP hadde den. DA blir jeg irritert da. Som regel må mamma lide for dette, da jeg stadig beskylder henne for å gå rundt og rydde bort tingene mine :P

- At politikerne har bestemt at hele jobben til pappa og hundrevis av andre uten noen innlysende grunn, skal flyttes fra Stavanger til Bodø. BODØ, av alle plasser??? Og hvorfor? De hadde jo DET fine anlegget der på Gausel, NATO, inni fjellet der. Pappa var så fornøyd med å kunne gå til og fra jobb. Nå må han fly til og fra jobb. Heldigvis for han at han bare hadde 4 år igjen til han kunne gå av med pensjon(en eller annen avtale med forsvaret om tidlig pensjon), men stakkars alle de andre, som enten må flytte, skifte jobb eller pendle. Pappa er møkklei pendling nå, etter å ha gjort det i snart to år. Fram og tilbake mellom Stavanger og Bodø hver helg. Tenk på hvor lite miljøvennlig det er og. AT folk må FLYS til og fra jobb. Og for noe styr. For ingen grunn. Ikke som jeg har fått med meg enda hvertfall. Bodø trenger mer bystatus? Javel? Hva med livene til de ansatte? Dritt.

- Moteklær.... Når én ting er på moten, finner man nesten ikke annet i butikkene. Det er liksom de samme som dominerer hele tiden, ingen variasjon. Noen synes det er fint med posete klær- Det ser sikkert fint ut på dem, men på meg ser det... posete ut. Jeg liker ikke posete-het. Det er stygt. Jeg liker klær med feminine former. Det er vanskelig å finne. Nesten alt er jo enten bobler, firkanter, trekanter eller poser. Hvorfor ikke timeglass? Jeg setter det på spissen her det vet jeg, men klær som passer meg syns jeg er veldig vanskelig å finne.

- Når klesbutikkene bare har babystørrelser. Altså når det bare er klær i str 36 eller slikt eller S. Jeg føler meg ikke spesielt feit akkurat, men jeg er ikke str S eller 36. Og da er det frustrerende at de bare er slikt som ligger der. Føler liksom at det er meningen man skal være de størrelsene. Vel jeg innbiller meg sikkert mye rart - sannheten er kanskje at det VAR mange av mine størrelser, bare at de er utsolgt? Men da bør de få inn mer! Jeg hater å finne det perfekte plagget, men ikke i min størrelse. :P

- Høye leiepriser... Å være student og bo alene går bare ikke an. Ganske absurd er det ikke? Har man kjæreste derimot blir plutselig alt lettere, for da kan man jo dele rom, og leve et normalt liv i en normal leilighet på en kurant plass. Men har man det ikke, nei da er det kollektiv eller bo langt uti huttiheita.

- Folk som uttaler seg bastant om noe de ikke har den fjerneste peiling på. Et hårreisende eksempel er feks Jehovas vitner, når de snakker om evolusjon. Når de prøver å forklare for andre hvorfor evolusjonsteorien ikke holder mål. HALLO, minstekravet til å snakke om noe så stort, er å kunne den lille detaljen som er essensen i det hele... Å kunne noe om det man snakker om. Men her vrøvler i vei om bare tull og vas. Det er jo ikke rart andre JV ikke tror på evolusjon når de får servert sånn sprøyt som de som skriver Vakttårnet klarer å diske opp med. Verste er at de kaller den andre bladet sitt for "Våkn Opp." Hallo, et er de som trenger å våkne opp her... Maken til tøvesekt. Jehovas vitner irriterer meg generelt. Eller det er for mildt sagt - jeg får lyst til å spy av de. De og andre fundamentalister...

- Folk som nekter å innse sannheten enda de får servert bevisene rett foran nesa. De bare VIL ikke. Idiotisk.

- Når folk sluker rått alt en person sier bare fordi han eller hun er tv-kjendis.

- Märtha Louise og engleskoletøvet hennes...

- Alternativbransjen. Orker ikke gå i detalj, blir for mye...

- Folk som syter og klager konstant. Som velter seg i selvmedlidenhet.

- Folk som snylter og ikke gjør en dritt selv, når man egentlig kan.

- Når folk ikke kan passe sine egne saker. I temaer som feks abort og seksualitet. Hvordan enkelte mennesker skal presse sine moralske verdier over på andre og forlange at andre skal mene det samme.

- Frisører som istedenfor å svare på spørsmålene du stiller, prøver å presse deg til å kjøpe med deg alskens produkter. Og i tillegg forsøker å påføre deg skam fordi det er lenge siden en stusset håret...

 

Ting som gjør meg glad. Jeg blir glad av de minste småting. De små gledene i hverdagen, sant?

- Glade og hyggelige bussjåfører! De kan gjøre hele dagen vellykket nesten! Det er SÅ koselig å komme inn på bussen til en smilende person, og gjerne slå av en bitteliten prat. Sure bussjåfører er derimot ekstremt irriterende.

Generelt folk i servicebransjen som ikke kan sakene sine irriterer meg. Feks møkksure kassadamer. Som har et fjes så grettent at man har lyst til å enten gå sin vei, eller glise enda bredere til dem bare for å irritere mer. Jeg har selv jobbet i to jobber i servicebransjen, butikk og kafé. Noe av det viktigste jeg lærte var jo å smile og være hyggelig mot kundene! Og man gjør jo også dagen så utrolig mye bedre for seg selv om man er hyggelig og! Jeg syntes det var såå hyggelig å jobbe med kunder jeg, og være hyggelig mot dem.

- Miniatyrting. Som nevnt har jeg en ting for miniatyrer. Aner ikke helt hvorfor. Jeg smelter bare helt. Når jeg ser noe i miniatyr må jeg bare kjøpe det. Eller i det minste ta bilde av det. Det aller beste er om det er veldig detaljert. Elsker å se inni modeller, enten det er av hus eller biler. Har flere øredobber med miniatyrting på, feks mini-nøkleknippe, minispeil... Hehe=) Hver gang jeg er i Taxfreen på flyplasser MÅ jeg bare kjøpe noen miniatyrflasker sprit, du vet de bittesmå miniene de har av feks vodka, jägermeister, Baileys... Pleier som regel å kjøpe et par mini-Baileys. Beste er om jeg kan sette dem ved siden av en stor flaske, da ser man hvor søte de er og hvor detaljerte de er, akkurat lik den store. Mini-ismodellen min, ca 3 cm høy:



- Mennesker. Gode hyggelige mennesker er verd alt. Enten det er nær familie, eller bare en hyggelig person man treffer ute på tur. Sååå koselig å slå av en liten prat med hundeeiere man treffer på tur feks.

- VÅR og sommer!! Ingenting er så deilig som den lykkefølelsen jeg får når jeg ser de første bladene springe ut, første blomstene, og deilig temperatur, når man kan legge fra seg vinterkåpen og gå i lettere klær, og solen som skinner... Våren er like nydelig hvert år, man blir aldri lei. Etter en lang og tung vinter er alltid våren velkommen. Så går det mot sommer, som jeg er like glad i, elsker at jeg har ferie, og at man kan kjøpe friske norske jordbær overalt <3 Ingenting er som å sitte med deilige jordbær enten det er hjemme i hagen eller i parken i byen en solfylt sommerdag!

- Penger... Den som sier lykke ikke kan kjøpes for penger, snakker som regel ikke sant, de later sikkert som om de er så kloke og umaterialistiske. Man kan kjøpe hund. Hest. Reiser. En bolle. Godteri. Bøker. Billetter til konserter og andre arrangementer. Det betyr ikke at alt som gjør meg glad er ting som må kjøpes, men virkelig, med penger kan man ha det sååå mye morsommere... Enten man liker det eller ei, er penger viktig. Jeg selv misunner alle som har råd til å reise av gårde på ferie når de vil, eller kjøpe seg noe dyrt og fint. Kanskje jeg er litt mer materialistisk enn andre mennesker? Det tror jeg egentlig ikke.

- Dyr. Trenger jeg si mer? Livet hadde vært meningsløst uten.

- Reiser! Jeg lever for å oppleve.

- Å gjøre andre glad. Jeg elsker når folk blir glade. Spesielt hvis jeg har laget noe til dem, feks en tegning eller noe. Den største gleden er å glede andre eller? Det er hvertfall en stor glede i det :)

- Komplimenter! De kan virkelig gjøre dagen komplett altså. Ingenting er som å høre at man er flink til noe eller at noen sier noe annet fint om en. Trenger liksom å høre noe positivt om en selv! Det er så koselig.

- Mat. Mmm mat er bare godt altså.

- Når folk spør om jeg kan tegne for dem :) Og i tillegg vil betale for det! O lykke! Kanskje jeg kan få meg en liten deltidsjobb?Min første tegning jeg har tegnet på bestilling:




 

 

 

 

Dette var det jeg kom på nå. Kanskje jeg fyller inn mer etterhvert som jeg kommer på ting.



Jeg vet ikke helt hva jeg ville med det bildet. Men jeg syntes det ble litt kult :P Vi sier setningen er rettet til deg som leser.

4 kommentarer

Hylja

20.04.2012 kl.16:33

Jeg lurer på om det i et eller annet land er en matrett som rimer på tampong? Kjærest og jeg satt og tullet om det her en dag... Uansett: Ja, jeg er enig i så å si alt dette! Snille bussjåfører = gjør dagen min, mens sure bussjåfører gjør meg bare trist.

Carina

20.04.2012 kl.16:47

Hylja: Haha! Er det? Hmmm *tenke*. Kommer ikke på noe, men helt sikkert :P
Ja sant?? :P

Stine Tokle ♥

23.04.2012 kl.15:17

Du er utrolig flink å tegne! Sykt pent! Hvor mye tar du for en tegning?:)

Carina

23.04.2012 kl.15:45

Stine Tokle: Heisann :) Tusen takk!! :D For hundeportrettene jeg tegnet i penn tok jeg 200-250, avhengig av størrelse og tid jeg bruker :)

Skriv en ny kommentar

Carina

Carina

21, Stavanger

Hei! Mitt navn er Carina. Skriver veldig sjelden, men når jeg først skriver er det enten om et eller annet tema jeg er engasjert i, eller ganske enkelt bare innlegg om hva jeg har gjort i det siste. Og en del om hund, da jeg er over middels interessert i hund. Min største lidenskap er det fantastiske dyreriket her på planeten, og det fantastiske faktumet at alt har blitt til ved gradvis, ikkeforutseende, ikke-planlagt, ikke-intelligent evolusjon. Jeg er ei som kan føle en overveldende glede og facinasjon for vitenskapelige fakta rundt evolusjonen, og ei som kan bli så rørt av å se hval, spesielt spekkhugger, delfin og knølhval på tv at tårene renner - jeg har en så dyp og intens lengsel etter å se disse fantastiske vesenene i live! Men så er jeg egentlig en ganske tøysete og selvironisk person, så avsnittet ovenfor ble litt vel svulstig og dramatisk, hehe, men det stemmer jo 100% :P Ellers er det hund og hundesport som opptar med i hverdagen, er eier av Dixie, en nydelig spanielblanding. Ellers går jeg andre året på biologistudier i Bergen.

Kategorier

Arkiv

hits