Om avl og blandingshunder

Dette innlegget MÅ jeg bare skrive siden jeg nettopp leste en diskusjonstråd om å parre to uregistrerte hunder av samme rase. Det var skrevet så utrolig mye provoserende kommentarer der, så utrolig masse uvitende og ignorante mennesker (selvom det meste skyldes uvitenhet), og masse masse myter.

Jeg skriver ikke dette til alle de flinke hundefolkene jeg kjenner gjennom hundemiljøet, men til den gjengse gjennomsnittlige hundeeieren eller generelt folk som ikke er så gærne etter hund som meg og en del andre, som er mer utsatt for å sluke mytene som er ute og går, om jeg måtte ha noen slike på min venneliste på FB. Jeg har ikke noen kildehenvisninger til dette, da jeg har lært det meste av dette ved å være aktiv på hundeforum og lese bøker og snakke med andre som er like gærne etter bikkjer som meg. Men jeg er ganske sikker på at man kan få samme informasjon dersom man kontakter NKK eller en seriøs oppdretter. Men tenker det er greit å dele det blandt mine venner likevel, da ikke alle ferske hundeeiere oppsøker slik informasjon.

 

Det er så utrolig mange myter som er ute og går, som er alment akseptert utenfor det miljøet med "spesielt interesserte" (hva skal jeg kalle dem?), at det er til å få fnatt av. Og holdninger som har et fint grunnlag, men som bunner i uvitenhet.

Den aller største myten må jo være at blandinghunder har bedre helse og bedre gemytt. Dette hører man overalt! Men det stemmer SLETT ikke. Og dette sier ikke jeg fordi jeg er snobbete og ser ned på blandingshunder - jeg har verdens skjønneste lille blandingshund. Hun har aldri vært syk, men dette er IKKE fordi hun er blandingshund, men rett og slett fordi vi har vært heldige, blandingshund er et sjansespill. Hun har generelt ikke et godt gemytt - hun er usikker på andre hunder og har separasjonsangst.

Hvorfor sier folk at blandingshunder er friskere? Mange peker på alle de rasene som er ødelagt av raseavl og utstilling. JA det er et faktum at mange raser har gått en tragisk skjebne i møte og har utviklet ekstreme trekk som umulig kan være bra. Men dette betyr ikke automatisk at en blandingshund er perfekt i forhold. Og det betyr heller ikek at ALLE raser er ødelagte. Man må som hundekjøper lære seg å skille mellom seriøse og useriøse oppdrettere. Mer om dette lenger ned.

Selvom det er mange ekstreme og syke rasehunder, hva får folk til å tro at blandingshunder automatisk er friskere? Hvis man blander for eksempel en schäferhund, en rase som er utsatt for HD (hofteleddsdysplasi), og golden retriever, som også er utsatt for HD sammen, at den resulterende blandingen er friskere enn sine foreldre? Nei. Valpene etter disse to er like utsatt for HD som sine foreldre. Samme hvis man parrer to nervøse hunder av ulik rase sammen, kan valpene få dårlig gemytt da nervøsitet kan være arvelig. At mor og far er av ulike raser har ingenting å si.

Dette er egentlig fryktelig logisk, jeg skjønner ikke at folk automatisk sluker ideen om at blandinger automatisk er friskere av den simple grunn at de er blandinger. Er foreldrene syke har det ingenting å si om de er av samme eller forskjellige raser. Både dårlig gemytt og sykdommer er like overførbare til en blanding som renrasede valper.

Den eneste grunnen til at man kan si blandingshunder har en helsemessig fordel, er fordi det er utavl, altså mindre innavl, mindre sjanse for å doble dårlige egenskaper/sykdommer som to hunder av samme rase kan ha. Men innavl er noe seriøse oppdrettere tar hensyn til, og det er EN av grunnene til at registrering av avlshunder og stamtavler er viktige. Seriøse oppdrettere må granske stamtavler for  å se at innavlsgraden blir minst mulig.

Mange hundeeiere med hund uten stamtavle sier de vil parre sin hund med en annen uregistrert hund, og kommer med argumenter som ikke holder mål, som feks at "ikke alle er interessert i utstilling", og "alle hunder er verd like mye selvom de ikke har papirer". Det er såklart sant, men det endrer ikke saken. En annen myte som må av banen: At alle rasehundoppdrettere avler for å tjene penger. Igjen, vi må skille mellom serise og useriøse oppdrettere. Det finnes mange tullinger som avler rasehunder og setter skyhøye priser uten å ta hensyn til helse og gemytt. Disse må vi unngå, og det er mulig, man trenger ikke unngå rasehunder i seg selv, som om det hadde hjulpet.

En seriøs oppdretter tjenere generelt veldig lite på sitt oppdrett. Hvorfor? På grunn av alle de utgiftene som innebærer å drive et seriøst oppdrett av rasen sin. Motivasjonen til ordentlig gode oppdrettere er et engasjement for rasen sin, og viljen til å bidra i avlsarbeidet med å avle frem sunne, rasetypiske hunder med godt gemytt. Eksempler på utgifter i et seriøst oppdrett:

- Flere utstillinger for å få bedømt hunden sin gemytt for å se om den er anatomisk korrekt bygget for sin rase (det er snusk i utstillingsverden, men dette er problemer som må tas tak i der, og det gjøres ved å ikke støtte raser som har et utseende som ikke er sunt, slik at en endring i rasestandarden til slike raser endres og oppdrettere blir motivert til å endre rasene i en positiv retning via avlsarbeid), dette innebærer reising rundtomkring til ulike steder i landet

- betaling til hannhundeier for parringen, og mange reiser langt for å få den riktige hannhunden til sin tispe

- Helsetesting av hundene som brukes i avl for de sykdommene som er vanlige på rasen, slik at det er minst mulig sannsynlighet for at kommende valper vil utvikle slike sykdommer

- veterinærutgifter i forbindelse med drektighet og dersom noe går galt

- registrering  og vaksiner/ormkur av alle valpene

- I raser som er sjeldne (få individer) må nye avlshunder importeres fra utlandet for å utvide genpoolen (for å unngå innavl), og oppdrettere som gjør dette bruker da mye penger på det

- De fleste sender også med en valpepakke ti hver valpekjøper, typisk med småting som mat for den første tiden, bit av teppe fra valpekassen og noen sender også med en bok de anbefaler kjøperne.

- Og ikke minst ikke-pengerelaterte ting som oppdrettere gjør, som å engasjere seg videre i valpens liv ved å være tilgjengelig får hjelp og råd, kanskje pass, og mange er villige til å ta hunden tilbake senere.

Det er nesten et hån mot seriøse oppdrettere å bare tenke "ååh min hund er søt og snill, du har en søt og snill hannhund, la oss parre dem og lage søte valper." Når oppdretter legger så mye engasjement og arbeid i sin avl. Det er ikke bare bare og slenge sammen to hunder og lage valper. Det bør være en god grunn til at man velger å parre to hunder, ikke bare fordi valper er gøy og de to hundene er snille. Selvom en hund er snill og frisk, betyr ikke det at sykdommer ikke kan ligge og lure som kanskje viser seg senere i hundens liv. Derfor røntger oppdrettere hundene sine for å være mest mulig sikker på å ikke videreføre slike arvelige sykdommer. For ingen vil at sin hund skal dø eller måtte avlives i tidlig alder, eller leve et redusert liv på grunn av en arvelig sykdom.

Så hvorfor er det veldig lite fornuftig å parre to hunder uten stamtavle, selvom de er renraset? "Ikke alle bryr seg jo om utstilling" "alle hunder er verd like mye selvom de ikke har papirer." JA, men det betyr ikke at de er gode avlshunder. Fordeler med registrering av hunder er at man da kan sjekke i registeret hvilke sykdommer denne hunden har eller er bærer av, sjekke at de ikke er i slekt, og også sjekke hva den har oppnådd i bruksrelaterte aktivteter. Med to hunder uten stamtavle vet man ingenting om bakgrunnen dems, man kan ikke sjekke linjene for sykdommer, og om man ikke kan registrere valpene er det ingen poeng i å avle da hundene ikke kan brukes i videre avl. Det er ikek noe argument at man vil selge hundene til hundekjøpere som ikke er interessert i utstilling. De trenger ikke være interessert i utstilling for å kjøpe en registrert valp. Derimot kan de være så sikker som det går an å bli (man kan aldri være 100% sikker såklart) på at hunden en kjøper ikke blir syk og må avlives tidlig, og om de skulle få en interesse for utstilling og konkurranser på høyere (feks agility, bruks, lydighet, spor) nivå senere, kan har de muligheten til det.

Til argumentet "Se på alle rasene som har blitt ødelagt av rasehundavl":

I rasehundavl finnes det både seriøse og useriøse oppdrettere. Det er de useriøse som avler og avler på ekstreme trekk eller kun utseende for utstillingspremier på kostnad av helse og mentalitet. Disse må vi som hundekjøpere passe oss for og ikke kjøpe valp fra, vi må ikke støtte slike oppdrettere. Men selvom disse eksiserer, betyr det fremdeles ikke at alle andre oppdrettere er slik og at blandingshund er veien og gå. Det finnes faktisk seriøse oppdrettere også, og jeg har nevnt ovenfor hva mange seriøse oppdrettere gjør i sin avl. Selvsagt vil det alltid være useriøse rasehundoppdrettere som bare er ute etter premier og penger, men vi som valpekjøpere kan unngå å støtte disse ved å gjøre litt research. Vi må velge seriøse oppdrettere som brenner for rasen sin og vil det beste for sine hunder og deres avkom.

En annen myte jeg jeg synes er litt spesiell angående blandingshunder er dette med at de ofte blir beskrevet på en måte som gjør at det høres ut som man snakker om en rase. "de har bedre gemytt", "bedre helse", "er bedre" osv. Blandingshunder kan ikke defineres  på noen annen måte enn at de er et resultat av de rasene de er blandet av! Man kan ikke si at blandingshunder har bedre gemytt! Det kommer jo HELT an på hva det er blanding av! En hund vil arve ca 50 % av genene til mor og far, men det er helt tilfeldig hvilke gener som blir arvet. Den KAN få det beste av mor og far, men den kan like gjerne arve det verste fra mor og far. Som regel blir det en jevn mix av begge, men man kan aldri garantere eller vite noe om hvordan en blandingshund vil bli, samme hva slags blanding. En annen grunn til at ideen med designer dogs er så teite. Man ser ofte annonser som feks

" valpene får den røytefrie pelsen til puddelen, men det gode gemyttet til labradoren."

Dette er ren sprøyt. Man kan like gjerne gå en labradors pels og puddelens gemytt. Man VET aldri. Det er en ting som er galt med tankeløs blandingshundavl. Man KAN bare ikke si noe om hvordan valpene vil bli, annet enn at de vil arve et tilfeldig sett av gener fra mor og far. Med mindre man faktisk har et mål med avlsarbeidet og avler over flere generasjoner slik at man etterhvert får en relativt homogen blanding, slik det er gjort med for eksempel Alaska Husky. Alaska Husky er en blandingshund, men den er ikek skapt av folk som tenkte "la oss parre disse to søte hundene sammen." Den er en blanding av, om jeg husker rett, polarhunder, fuglehunder og greyhound, for å få en utholdende trekkhund. Det begynte ikke med at "la oss parre greyhounden med huskyen, så får vi en hund som er sterk som huskyen, med greyhoundens fart." Avl er mer komplisert enn som så, som er grunnen til at utvikling av en rase tar mange generasjoner, gjerne mange år før man har noe man kan kalle en rase. Og til alle som har hørt ting som:

"labradoodle/Szhnoodle/ cockapoo/maltipoo/boxweiler/rottmann osv. blir snart godkjent som egen rase." Da har du enten hørt løgn, eller personen har ikke en anelse om hva han eller hun driver med. I skapelsen av en ny rase står man ikke stuck med F1krysninger (1.generasjon, blanding av to ulike raser), men arbeidet utvikler seg i en retning og har en funksjon med mer mening enn "denne er søt og røytefri." Styr unna slike "oppdrettere"! Dere kan sikkert også legge merke til at disse selgerne tar en pris som er like stor, om ikke større, enn det rasehundeiere tar for sine valper, til tross for at de aller færreste har gjort halvparten av det arbeidet og utgiftene ordentlige oppdrettere legger i sin avl.

 Nå det er sagt, vil mange komme med argumenter som antyder at rasehunder er snobberi og tro jeg er imot blandingshunder.
Men det er også feil. Som sagt, jeg elsker min lille verdens skjønneste lille cocker spaniel mix. Men hun er også et eksempel på at blandinger ikke automatisk har perfekt gemytt, og at vi har vært heldige med at hun har vært frisk hele sitt snart 10-årige liv. Ikke alle er like heldige.

Men jeg sier ikke at folk skal styre unna blandinger dersom det er det de vil ha. Blandingshunder har tross alt en helt spesiell sjarm som ingen renraset hund kan måle seg med, og jeg skal jo innrømme det er gøy å ha en hund som er veldig unik. Det finnes ikke mange som Dixie. Jeg skal garantert ha blandingshund igjen en dag.

Det eneste jeg mener er at man ikke velger blanding på grunn av myter som at de er friskere eller har bedre gemytt, for det er feil. Og at man alltid må ta hensyn til hva hunden er blanding av, fordi det er egenskaper fra de rasene hunden vil arve. Og av de rasene er det et totalt sjansespill hva hunden arver. Det må man være klar over. Som regel går det greit, men det er et sjansespill da man ikke vet noenting om den voksne hunden. Og det må man være villig til å håndtere når man skaffer seg en blandingsvalp. Den KAn bli helt super og arve de beste egenskapene, og den kan bli helt propell med en uheldig miks av uønskede egenskaper (feks vokt som en vakthund og hissigheten til en terrier). Men om en er klar over dette og villig til å håndtere eventuelle problemer, er det bare flott om man vil ha blandingshund, det vil alltid være uhell her og der, og de trenger også hjem.

 

Men som sagt, jeg vil nok alltid ha en svakhet for blandinger, selvom jeg vil ha rasehund som neste hund. Her er et bilde av nydeligheten min, Dixie <3



 En blogger som har omtalt det samme temaet, og har med en del viktige punkter som ikke jeg har tatt for meg:


http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/myten-om-blandingshunder.html

5 kommentarer

anja

08.06.2013 kl.16:42

Har ikke lest hele stykke ditt, men store deler av det.. Du skriver at oppdrettere gransker stamtavler for minst mulig innavl.. Hvor går grenser for mye og lite? Sjekket mi egen hund i dogweb og den har 1,982%... Er det mye eller lite? :) Skjønner meg ikke på det.. :/

Carina

08.06.2013 kl.17:20

anja: Det vet jeg ikke, det er vel noe man må lese seg opp til. Jeg tror innavlsgrad er beregnet fra Breeder's equation, og jeg tror det er satt en viss grense for hva som er akseptabelt og ikke, det er jeg litt usikker på, er ikke oppdretter selv, kanskje NKK kan gi mer info om det. Dette er jo noe man må lære seg dersom man skal avle tror jeg =)
Matte er ikke min sterkeste side kan man si :P Jeg har ikke studert dette nøye, men det er en måte å regne ut hvilken innavlsgrad avkom vil få.

Carina

08.06.2013 kl.17:23

Det vet jeg ikke, jeg skjønner heller ikke hvordan det der fungerer. Det er jo noe man bør lære seg dersom man vil drive med avl tror jeg. Om jeg husker rett er innavlsgrad beregnet ut fra Breeder's equation, og det er en måte å finne ut hav eventuelt avkom vil ha, og jeg trooor det er satt en grense på hva som er akseptabelt og ikke. Men jeg vet ikke hvordan :)

Den Grønnkledde

09.06.2013 kl.13:36

Bra innlegg, og er veldig enig. Synes det er trist og respektløst hvor lett mange tar på avl av hunder (og dyr generelt, kanskje i enda større grad katter). Det er ingen lek å ta evolusjonen i egne hender, og merkelig nok tenker visst ikke mange på det genetiske aspektet av ting. Det er ikke innavl som er den store synderen uansett, det er hvilke gener som er i "omsetning". En viss grad av innavl er helt ok, om det ikke er arvelige sykdommer med i bildet.

Carina

26.06.2013 kl.13:53

Den Grønnkledde: Takk :) Ja det er trist at det blir tatt så lett på! Nei genetikk har få kunnskap om, ikke mange som tenker på at det KAN ligge egenskaper/sykdommer recessivt, det er ikke bare å mikse to snille og friske (tilsynelatende) så er alt perfekt.
Ja, det er jo satt en grense på hvor mye innavl som er akseptabelt og om jeg husker rett, vet ikke hva grensen er men...

Skriv en ny kommentar

Carina

Carina

22, Stavanger

Hei! Mitt navn er Carina. Skriver veldig sjelden, men når jeg først skriver er det enten om et eller annet tema jeg er engasjert i, eller ganske enkelt bare innlegg om hva jeg har gjort i det siste. Og en del om hund, da jeg er over middels interessert i hund. Min største lidenskap er det fantastiske dyreriket her på planeten, og det fantastiske faktumet at alt har blitt til ved gradvis, ikkeforutseende, ikke-planlagt, ikke-intelligent evolusjon. Jeg er ei som kan føle en overveldende glede og facinasjon for vitenskapelige fakta rundt evolusjonen, og ei som kan bli så rørt av å se hval, spesielt spekkhugger, delfin og knølhval på tv at tårene renner - jeg har en så dyp og intens lengsel etter å se disse fantastiske vesenene i live! Men så er jeg egentlig en ganske tøysete og selvironisk person, så avsnittet ovenfor ble litt vel svulstig og dramatisk, hehe, men det stemmer jo 100% :P Ellers er det hund og hundesport som opptar med i hverdagen, er eier av Dixie, en nydelig spanielblanding. Ellers er jeg på utveksling i Australia høsten 2012. Har også tatt dykkersertifikatet, som er noe av det mest fantastiske jeg har gjort, og gleder meg til masse dykking i framtiden!

Kategorier

Arkiv

hits